Association between physical capacityand occupational physical activitymeasured by accelerometers and heartrate monitors

Abstract

Introduksjon

Nylige studier har funnet en negativ helse effekt av fysisk aktivitet på arbeidsplassen (FAA). Målet med denne studien var dermed å undersøke forholdet mellom FAA og fysisk kapasitet.

Metode

Dette populasjonsbaserte tverrsnitt studie brukte akselerometer (Axivity AX3) og hjerterate monitor (firstbeat bodyguard 2) til å måle FAA på 2-6 dager. Akselerometer data ble analysert som prosentandel av arbeidsdagen i stillesittende, lett fysisk aktivitet (LFA) og moderat til høy fysisk aktivitet (MHFA). Hjerterate data ble analysert som gjennomsnittlig %hjerterate reserve (%HRRgjennomsnitt) og %HRRmaksimal. En Ekblom-Bak test ble brukt til å estimere den fysiske kapasiteten til deltakerne. 72 sykepleiere og hjelpepleiere var med i målingene. Multippel regresjonsanalyse, med alder og kjønn som kovariater ble brukt for å sjekke for assosiasjon. Resultater ble rapportert som beta-koeffisient (β) og [95% konfidensintervall].

Resultater

60 deltakere var med i den endelige analysen. Det var ingen assosiasjoner mellom fysisk kapasitet og tid i stillesittende (β=0.028, [-0.25 to 0.19]), LFA (β=0.011, [-0.25 to 0.27]) eller MHFA (β=0.288, [-0.49 to 1.06]) målt med akselerometer. FAA målt som %HRR var negativt assosiert med fysisk kapasitet for både %HRRgjennomsnitt (β= -0.601, [-0.97 to -0.23]) og %HRRmakimal (β= -0.404, [-0.64 to -0.16]).

Konklusjon

Ingen assosiasjon mellom akselerometer målt FAA og fysisk kapasitet, men en negativ assosiasjon målt med hjerterate sensor. Dette tyder på at alle arbeiderne gjør like mye arbeid, men de med lav fysisk kapasitet jobber hardere, relativt til deres fysiske kapasitet. Disse resultatene blir støttet av tidligere studier.

Introduction

Recent studies have demonstrated a negative health outcome from occupational physical activity (OPA). Thus, the aim of this study was to investigate the relationship between objectively measured OPA and physical capacity.

Methods

This population based cross-sectional observational study used accelerometers (Axivity AX3) and heart rate sensors (Firstbeat Bodyguard 2) to measure OPA on 2-6 days. Accelerometer data was analyzed as percentage of workday spent in sedentary behavior (SB), light intensity physical activity (LIPA) and moderate to vigorous physical activity (MVPA). Heart rate data was assessed as mean %heart rate reserve (%HRRmean) and %HRRmax. An Ekblom-bak test estimated the physical capacity. 72 nurses and caregivers participated in the measurements. Multiple regression analysis with gender and age as covariates was used to check for association. Results were reported as beta-coefficient (β) and [95% confidence interval].

Results

60 participants were included in the analysis. No association was found between physical capacity and time spent in SB (β=-0.028, [-0.25 to 0.19]), LIPA (β=0.011, [-0.25 to 0.27]), nor MVPA (β=0.288, [-0.49 to 1.06]). When measuring OPA using %HRR, a negative association was found between %HRRmean (β= -0.601, [-0.97 to -0.23]), and %HRRmax (β= -0.404, [-0.64 to -0.16]).

Conclusion

No association between accelerometer assessed OPA and physical capacity, but a negative association using heart rate sensor data. These results therefore suggest that all workers do the same amount of work. However, workers with low physical capacity works harder relative to their physical capacity. This is in line with previous studies assessing this relationship.