Quantification of Position-Specific In-Season Training Load Relative to Match Load in Professional Football

Abstract

Sammendrag Hensikt: Hensikten med denne studien var å kvantifisere og sammenligne total og høyeste (mest intense 5-minuttersperiode) belastning for 1) normal treningsuke, og 2) kompensasjonsøkten for ikke-starterne med kampkravet til ulike spillerposisjoner. Metode: 19 profesjonelle fotballspillere deltok i studien. Fysisk prestasjon i 15 hjemmekamper, 9 treningsuker, og 16 økter for ikke-startere ble målt med samme GNSS-system og analysert gjennom lineære blandede modeller. Spillerne ble fordelt i følgende posisjoner: sidebacker (FB), midtstoppere (CD), defensive midtbanespillere (DM), offensive midtbanespillere (AM), og angripere (FW). Resultater: Høyintensitetsløp (HIR; 70-103%) og sprint (47-136%) viste laveste kumulative treningsbelastning relativ til kamp, mens belastningen for akselerasjoner (ACC; 155-189%), retardasjoner (DEC; 123-154%), og total distanse (TD; 140-163%) overgikk kampkravene. Økten for ikke-starterne viste lav belastning for ACC (42-61%) TD (37-50%), DEC (30-41%), HIR (13-24%), og sprint (3-23%) selv om ikke alle forskjellene var signifikante. For de mest intense periodene i treningsuken, bare de mest krevende posisjonene viste signifikant lavere tall enn kamp for HIR (AM og FW) og sprint (FW). Høyeste belastning for ACC overgikk kampkravet for alle posisjoner utenom CD. Mest intense perioder i kompensasjonsøkten viste lav belastning av HIR (34-54%), sprint (8-50%), og TD (70-79%), men høyere for ACC (109-130%) og DEC (84-95%).4 Konklusjon: Resultatene fremhever et behov for større spesifisitet i treningen for profesjonelle fotballspillere. Generelt viste ACC og DEC større total og høyeste belastning relativ til kamp enn HIR og sprint. Spillere med lite spilletid risikerer å bli underbelastet, spesielt i de høyeste hastighetssonene. Nøkkelord: Fysisk prestasjon, høyintensitetsløp, sprint, spillerposisjon, ikke-startere

Abstract Purpose: This study aimed to quantify and compare the total and peak (most intense 5 minutes) load of 1) the structured microcycle, and 2) the compensatory non-starter session to match demands per playing position. Methods: Nineteen male professional football players participated in the study. Physical performance in fifteen home games, nine full training weeks, and sixteen compensatory non-starter sessions were measured with the same global navigation satellite system and analyzed through linear mixed models. Players were split into full backs (FB), central defenders (CD), defensive midfielders (DM), attacking midfielders (AM), and forwards (FW). Results: High-intensity running (HIR; 70-103%) and sprint (47-136%) showed the lowest cumulative training load relative to match, while accelerations (ACC; 155-189%), decelerations (DEC; 123-154%), and total distance (TD; 140-163%) overperformed match demands. The non-starter session displayed low relative load of ACC (42-61%) TD (37-50%), DEC (30-41%), HIR (13-24%) and sprint (3-23%), although not all differences reached significance. Regarding the most intense training week periods, only the most demanding positions covered less HIR (AM and FW) and sprint (FW). Peak ACC overperformed match demands for all positions except CD. Compensatory session peak showed low relative load of HIR (34-54%), sprint (8-50%), and TD (70-79%), and higher load of ACC (109-130%) and DEC (84-95%). Conclusion: These results highlight a need for higher training specificity. In general, ACC and DEC showed greater cumulative and peak load relative to match than HIR and sprint. Non-starters risk being underloaded, especially in high-velocity movements. Keywords: Physical performance, high-intensity running, sprint, playing position, nonstarters