Estimated cardiorespiratory fitness in relation to overall, breast and prostate cancer incidence

Abstract

ABSTRAKT

Introduksjon

Det totale antallet mennesker diagnostisert med kreft ble nesten doblet de siste to tiårene med brystkreft okkupert verdens mest diagnostiserte kreft, og prostatakreft nådde fjerdeplassen for kreft i 2020. Kreftbyrden har utøvd enormt stress på enkeltpersoner, familier samfunn og regjeringer. Selv om flere studier har vist at et høyere nivå av kardiorespiratorisk kondisjon (CRF) var assosiert med en lavere kreftdødelighet, er sammenhengen mellom CRF og kreftforekomst uklar. Vi hadde derfor som mål å undersøke sammenhenger mellom estimert CRF (eCRF), estimert fra ikke-treningsalgoritmer, og forekomst av kreft generelt så vel som bryst- og prostatakreft i en potensiell kohorte av den norske befolkningen.

Metode

Denne potensielle kohortestudien inkluderte 46 968 kreftfrie voksne som deltok i den andre undersøkelsen av Trøndelag Health Study (HUNT2) i Norge (1995–97). Antropometriske målinger, livsstilsfaktorer og sosiodemografiske data ble samlet inn ved baseline. Informasjon om bekreftelse av kreft ble hentet fra Kreftregisteret. To kjønnsspesifikke ikke-treningsalgoritmer ble brukt til å estimere CRF og deretter klassifisert i kjønn og aldersspesifikke tertiler innen hvert tiårs aldersintervall. Cox proporsjonale faremodeller ble brukt til å evaluere mulige sammenhenger mellom eCRF og kreft generelt, så vel som med brystkreft og prostatakreft. Rå og justerte fareforhold (HR) og 95% konfidensintervaller (KI) ble presentert. Den mulige effektendringen etter kjønn ble evaluert ved sannsynlighetstesten (LRT).

Resultater

Over en median på 22,1 års oppfølging var det en omvendt dose-respons sammenheng mellom eCRF og forekomsten av kreft generelt i hele befolkningen og hos menn. Hos kvinner var bare det høye eCRF-nivået omvendt forbundet med forekomsten av kreft generelt. Risikoreduksjonene av kreft generelt assosiert med det høye eCRF-nivået var 19% hos menn og 9% hos kvinner. Per 4 METs økning i eCRF var ikke assosiert med forekomsten av kreft totalt hos kvinner, mens det var en 6% risikoreduksjon for forekomsten av kreft totalt hos menn. Imidlertid viste LRT ikke klare bevis for en effektendring etter kjønn. Ingen sammenheng ble observert mellom eCRF og forekomst av brystkreft. Likevel syntes høyt eCRF-nivå å være omvendt forbundet med forekomsten av prostatakreft.

Konklusjon

ECRF hadde en omvendt dose-respons tilknytning til kreftens totale forekomst i hele befolkningen. Det ble ikke funnet noen signifikant sammenheng mellom eCRF og forekomst av brystkreft. Bare det høye nivået av eCRF så ut til å være assosiert med en lavere forekomst av prostatakreft. Disse funnene antydet at eCRF kan være et praktisk og kostnadseffektivt middel for å studere sammenhengen mellom CRF og kreftforekomst.

Nøkkelord: kreft, brystkreft, prostatakreft, fysisk aktivitet, kardiorespiratorisk kondisjon, estimert kardiorespiratorisk kondisjon, potensiell kohort, HUNT-studie

ABSTRACT

Introduction

The total number of people diagnosed with cancer was almost doubled in the past two decades with breast cancer occupied the world’s most commonly diagnosed cancer and prostate cancer reached the fourth place of cancer in 2020. The cancer burden has exerted immense stress on individuals, families, communities, and governments. Although several studies have demonstrated that a higher level of cardiorespiratory fitness (CRF) was associated with a lower cancer mortality, the association between CRF and cancer incidence remains unclear. We therefore aimed to investigate the associations between estimated CRF (eCRF), estimated from the non-exercise algorithms, and incidence of cancer overall as well as breast and prostate cancer in a prospective cohort of the Norwegian population.

Method

This prospective cohort study included 46 968 cancer-free adults who participated in the second survey of Trøndelag Health Study (HUNT2) in Norway (1995–97). Anthropometric measurements, lifestyle factors and sociodemographic data were collected at baseline. Cancer ascertainment information was derived from the Cancer Registry of Norway. Two sex-specific non-exercise algorithms were used to estimate CRF and then classified into sex and age-specific tertiles within each 10 years’ age interval. Cox proportional hazards models were used to evaluate the possible associations between eCRF and cancer overall, as well as with breast cancer, and prostate cancer. Crude and adjusted hazard ratios (HRs) and 95% confidence intervals (CI) were presented. The possible effect modification by sex was evaluated by the likelihood ratio test (LRT).

Results

Over a median of 22.1 years’ follow-up, there was an inverse dose-response association between eCRF and the incidence of cancer overall in the whole population and in men. In women, only the high eCRF level was inversely associated with the incidence of cancer overall. The risk reductions of cancer overall associated with the high eCRF level were 19% in men and 9% in women. Per 4 METs increase in eCRF was not associated with the incidence of cancer overall in women, whereas there was a 6% risk reduction for the incidence of cancer overall in men. However, LRT did not show clear evidence for an effect modification by sex. No association was observed between eCRF and breast cancer incidence. Nevertheless, high eCRF level seemed to be inversely associated with the incidence of prostate cancer.

Conclusion

The eCRF had an inverse dose-response association with the cancer overall incidence in the whole population. No significant association was found between eCRF and incidence of breast cancer. Only the high level of eCRF appeared to be associated with a lower prostate cancer incidence. These findings suggested eCRF may be a practical and cost-effective means in studying the association between CRF and cancer incidence.

Keywords: cancer, breast cancer, prostate cancer, physical activity, cardiorespiratory fitness, estimated cardiorespiratory fitness, prospective cohort, HUNT study