En kvalitativ studie om musikkopplevelse og tilrettelegging hos høreapparatbrukere
Bachelor thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2783164Utgivelsesdato
2021Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Sammendrag
Formål: Det anslås at antall personer med nedsatt hørsel vil øke i fremtiden. Med lite fokus på musikkopplevelse i rehabilitering kan det oppstå flere hørselshemmede med vansker for musikklytting fremover. Denne studien sitt mål er å undersøke musikkopplevelsen hos høreappartbrukere og hvordan dette tilrettelegges, dette for å skape større innsikt for det audiologiske miljøet.
Metode og deltakere: For å undersøke dette temaet ble det blitt brukt kvalitativt forskningsmetode og semistrukturert intervju. Seks deltakere fra Hørselshemmedes Landsforbund ble intervjuet. I analysen ble det brukt systematisk tekstkondensering basert på fenomenologisk tilnærming.
Resultat: Fra intervjuene kommer det frem hindringer i musikkopplevelsen som er felles for flere av deltakerne, hvor det er i liten grad gjennomført tilrettelegging for dette. Musikkbruken blant deltakerne har blitt redusert grunnet hvordan hørselsnedsettelsen ødelegger for musikkoppfattelse, da kvaliteten på musikken oppleves dårligere. Noen opplever at musikksmak har endret seg grunnet vansker i det de lyttet til tidligere. Dette ble forbundet med stress, sorg og ensomhet for deltagerne, da dette hindrer dem i å delta på aktiviteter som inkluderer musikk i like stor grad som før. Gjennom deres rehabiliteringer har ikke musikk vært et tema som ble tatt opp, da fokuset har ligget på høreapparatet og taleoppfattelsen. De opplever også mangel på informasjon om mulighetene de har i sin rehabilitering. At det er gjort få tilrettelegginger for musikkopplevelsen til deltakerne i rehabiliteringen har gjort at flere setter i gang tiltak på eget initiativ. Flere av deltakerne er allikevel fornøyd med musikklytting gjennom høreapparatene, mens noen syntes at det ikke fungerer i det hele tatt.
Konklusjon: Denne studien konkluderer med at det er variasjon i musikkopplevelsen hos høreappartbrukere, og at det er lite tilrettelegging for dette i audiologisk rehabilitering. Resultatene viser at pasienter kan oppleve vansker med musikklytting etter rehabilitering, da dette har lite plass i dagens rehabiliteringsform. Dermed er det viktig å skape et større fokus på feltet, hvor mer kunnskap om tilrettelegging for musikkopplevelse i rehabilitering og informasjon til pasienter er viktig. Abstract
Objectives: The amount of people suffering from hearing impairment is expected to rise in the future. By devoting little attention to music experience in rehabilitation, the number of patients suffering from hearing impairment that experience difficulties with listening to music, is expected to increase in the future. The aim of this case study is therefore to examine music experience for hearing aid users and how to facilitate them, to gain further insight within the audiological environment.
Methods and participants: In order to investigate this topic, a qualitative case study has been conducted by interviewing in a method recognised as semi-structured. Six participants were selected among members of the Norwegian National Association of the Hearing Impaired (HLF – Hørselshemmedes Landsforbund). It was further analysed by using a systematic text condensation based on a phenomenological approach.
Results: The results suggest that there are common obstacles in music experience among the participants, as well as questionable facilitation on the subject. The use of music among participants has decreased due to their hearing impairments which further ruins their music experience. This is because of the poor quality of music they experience. Some have experienced a change in their music taste due to these challenges which was tied to increased stress, sorrow, and loneliness because it stops them from attending activities that include music that they previously would have attended. The results further suggest that the focus in rehabilitation has been the hearing aid and speech perception, and that music as a topic has not been brought up to a significant degree. The participants also experienced a lack of information about the possibilities they had in the rehabilitation process, making them come up with measures on their own initiative. Nevertheless, several of the participants are satisfied with music listening through hearing aids, while others feel like it is not working at all.
Conclusions: The findings indicate that there are various experiences in music experience among hearing aid patients, and that there is little facilitation to this in audiological rehabilitation. Furthermore, the results describe how some patients experience difficulties in listening to music after rehabilitation, as this is given little room in todays form of rehabilitation. It is therefore important to create a larger focus on the field, as more knowledge about facilitating for music experience in rehabilitation and information is imperative.