Foreldres opplevelser og erfaringer ved bruk av benforankrede høreapparater på barn – en kvalitativ studie

Abstract

Hensikt: Undersøke foreldres opplevelser og erfaringer ved bruk av benforankrede høreapparater på barn.

Metode: Kvalitativ fenomenologisk intervjustudie. Foreldrene ble rekruttert via sosiale medier og ble intervjuet i 1 til 2 timer over telefon eller Zoom. Intervjuene ble transkribert ord-for-ord og videre analysert med metoden systematisk tekstkondensering.

Utvalg: 3 deltakere (1 foreldrepar, 2 mødre) med til sammen 4 barn (2 gutter, 2 jenter). Barna er fra 9 til 17 år, og alle bruker tradisjonelle benforankrede høreapparater på skrue på minst ett øre. Familiene er fra forskjellige deler av Norge og tilhører ulike sykehus og skoler.

Resultat: Alle foreldrene opplever at barna har god nytte av å bruke benforankrede høreapparater. Foreldrene forteller at det er lite kunnskap om benforankrede høreapparater i alle ledd av behandlingsløpet. Når andre har lite kompetanse blir mye ansvar lagt på foreldrene. Foreldrene opplever mest frustrasjon når personer de forventer at skal ha kunnskap om benforankrede høreapparater ikke har det. Alle barna har hatt komplikasjoner med skruen, og foreldrene forteller om flere praktiske problemer ved bruk av benforankrede høreapparater både på softband og skrue. Foreldrene til barna som går på skole for hørselshemmede eller skole med hørselsavdeling er fornøyd med oppfølgingen og skolens kompetanse. Forelder til barnet som går på ordinær skole har problemer med at barnet ikke får den tilretteleggingen det har krav på. Noen av foreldrene har utfordringer med støtteapparatet, og må forholde seg til mange instanser i et stort og uoversiktlig system.

Konklusjon: Foreldrene forteller om utfordringer knyttet til hørselsnedsettelse generelt og benforankrede høreapparater spesielt. Manglende kunnskap, tilfeldigheter og et oppdelt system fører til at foreldrene må jobbe mye for at barnet skal få et godt tilbud.

Objective: Explore parents’ experiences with bone anchored hearing aids used by their children.

Method: Qualitative phenomenological interview study. Parents were recruited trough social media and interviewed 1 to 2 hours on telephone or Zoom. The interviews were transcribed word-for-word and then analysed using systematic text condensation.

Study sample: 3 participants (1 parent couple, 2 mothers) with 4 children (2 boys, 2 girls). The children are 9 to 17 years old, and they all use a traditional bone anchored hearing aid on implant on at least one ear. The families are from different parts of Norway and belong to different hospitals and schools.

Results: All the parents reported that their children benefit from using bone anchored hearing aids. According to the parents there is little knowledge about bone anchored hearing aids throughout the rehabilitation system. Lack of competence in others equals more responsibility for the parents. The parents experienced the most frustration when people they expected to have knowledge about bone anchored hearing aids did not have so. All the children have experienced complications with the implant and practical issues regarding the use of bone anchored hearing aids with both softband and implant. The parents of the children who attend school for the hard of hearing or a school with a hard of hearing-department are pleased with the competence and expertise of the school. The parent of the child that attends ordinary school has problems getting the legally required educational help for the child. Some of the parents have challenges with the support system, and have to cooperate with multiple departments in a big and complex support system.

Conclusion: The parents report challenges due to hearing loss in general and bone anchored hearing aids in particular. Lack of knowledge, coincidences and a challenging support system means that the parents have to work hard so their children would get adequate care.