Fysioterapi ved MS-relatert fatigue

Abstract

Bakgrunn: Fatigue, eller vedvarende utmattelse, er blant de vanligste symptomene ved MS. Symptomet er komplekst og subjektivt, og har betydelig påvirkning på individets livskvalitet. Foreløpig finnes det lite konkluderende forskning på hva som forårsaker fatigue, samt hvordan det skal kartlegges og behandles.

Hensikt: Hensikten med oppgaven var å undersøke hvordan fysioterapeuter på ulike helseinstitusjoner arbeider med individer som opplever MS-relatert fatigue.

Metode: Det ble brukt kvalitativ metode for å innhente materiale fra tre semistrukturerte intervju. Under intervjuene ble det gjort opptak, som senere ble transkribert og analysert i henhold til den hermeneutiske forståelsesmåten.

Resultat: Resultatene viser at fysioterapeuter kartlegger fatigue noe ulikt, men bruker samtale som kartleggingsverktøy. Tiltakene som benyttes oftest er ulike former for veiledning og trening. Begrunnelsen for valg av tiltak handler i større grad om å hjelpe individet å forholde seg til egen fatigue, enn å redusere fatiguen i seg selv.

Konklusjon: Store deler av fysioterapeuters kunnskap om MS-relatert fatigue innhentes i dag gjennom samhandling med brukere. På grunn av manglende prosedyrer i praksis, og lite konkluderende forskning på MS-relatert fatigue, er den erfaringsbaserte kunnskapen avgjørende i fysioterapeutens praksis. Mer forskning på området, samt videre innhenting av brukerkunnskap, vil tilrettelegge for en enda bedre kunnskapsbasert praksis.

Background: Fatigue, or persistent exhaustion, is one of the most common symptoms in MS. The symptom is complex, subjective, and exerts great impact on the individal’s quality of life. Today there is lack of concluding research on underlying mechanisms of fatigue, and no guidelines for how to assess and treat the symptom.

Purpose: The purpose of this study is to investigate how physiotherapists in different health institutions interact with individuals experiencing MS-related fatigue.

Method: The data was collected through a qualitative method using three semi-structured interviews. The interviews were taped, then transcribed and analyzed according to the hermeneutic way of understanding.

Results: The results show that physiotherapists assess fatigue differently. They use conversation as assessment tool. The most used treatments are different sorts of guidance and exercise. The rationale for the treatments is more about helping individuals deal with their own fatigue, than reducing fatigue itself.

Conclusion: The physiotherapists knowledge of MS-related fatigue derives mainly from interaction with patients. The lack of practice procedures and inconclusive research highlight the importance of clinical expertise. Retrieving patient preference and further research on the area will facilitate an even better evidence-based practice.