Hvordan påvirker forebyggende trening forekomsten av primære ikke-kontakt ACL-skader blant unge kvinnelige idrettsutøvere?

Abstract

Bakgrunn: Fremre korsbåndsskader (ACL-skader) har store konsekvenser og er vanlig i den idrettsaktive delen av befolkningen. Man ser en økning av denne skaden blant barn og unge, og forskning viser at kvinner kan ha åtte ganger så stor risiko som menn.

Problemstilling: Hvordan påvirker forebyggende trening forekomsten av primære ikke-kontakt ACL-skader blant unge kvinnelige idrettsutøvere?

Metode: Søkene ble gjort i databasene PubMed, MEDLINE og SPORTDiscuss. Søkeordene «anterior cruciate ligament injury» or «ACL injury» and prevention and training and female and intervention and physiotherpy and neuromuscular ble kombinert på forskjellige måter i de ulike basene. Fem longitudinelle studier publisert etter år 2000 ble inkludert.

Resultat: Fire av fem studier viste en statistisk signifikant nedgang av ikke-kontakt ACL-skader etter en lengre intervensjonsperiode med skadeforebyggende trening. Den siste studien hadde også færre ikke-kontakt ACL-skader, men resultatet var ikke statistisk signifikant.

Konklusjon: Forebyggende trening kan redusere forekomsten av primære ikke-kontakt ACL-skader, men det er viktig at treningen rettes mot de modifiserbare risikofaktorene med en hensiktsmessig dosering. Fysioterapeuter kan bidra til å øke compliance, individualisere treningen og motivere utøvere, og derfor bør yrkesgruppen i økende grad involveres i dette arbeidet.

Background: Anterior cruciate ligament injuries (ACL injuries) are a common injury in sports and has major consequences. An increased number of children and youngsters experience this injury. Studies show that women can be at eight times higher risk of getting an ACL injury than men.

Research question: How does preventive training affect the incidence of primary non-contact ACL injuries among young female athletes?

Method: We used PubMed, MEDLINE and SPORTDiscuss. The following search words were combined in the databases: «anterior cruciate ligament injury» or «ACL injury» and prevention and training and female and intervention and physiotherapy and neuromuscular. Five longitudinal studies published after year 2000 were included.

Results: Four of the five included studies showed a statistically significant decrease of non-contact ACL injuries after the intervention period. The last study also showed fewer non-contact ACL injuries, but the result was not statistically significant.

Conclusion: Preventive training can reduce the incidence of primary non-contact ACL injuries. It is important that the training is based on the modifiable risk factors and executed with a suitable dosage. Physiotherapists can contribute to an increased compliance, individualize the training and motivate the athletes. The profession should therefore be more involved in the preventive work.