Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorHofmo, Jonas Grevle
dc.contributor.authorSelvnes, Vegard
dc.date.accessioned2021-09-25T16:27:37Z
dc.date.available2021-09-25T16:27:37Z
dc.date.issued2021
dc.identifierno.ntnu:inspera:67905760:68151594
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2783110
dc.description.abstractBakgrunn Høyintensiv trening har i de siste årene blitt en slags gullstandard for å bedre utholdenhet og aerob kapasitet. Det er interessant å undersøke om treningsformen er like godt egnet for personer med spondylartropatier (SpA), da forskning viser til at denne pasientgruppen har forhøyet risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom. SpA er en gruppe inflammatoriske leddsykdommer, som i hovedsak påvirker rygg, bekken og hofter. Denne pasientgruppen har også et generelt lavere aktivitetsnivå enn ellers i befolkningen. Forskningen innenfor dette temaet er spredt og det er derfor behov for å samle denne kunnskapen. Hensikt Formålet med denne studien er å kartlegge hva som finnes av publisert forskning på høyintensiv trening hos personer med SpA. Studien skal formidle resultater fra forskning innen dette fagfeltet, samt avdekke eventuelle kunnskapshull. Denne studien har som mål å gi leseren en oversikt som kan gjøre det mindre tidkrevende å hente essensen av forskningen gjennomført på området. Videre skal studien identifisere manglende kunnskap innen temaet, og dermed legge til rette for videre forskning på feltet. Metode I denne studien ble den metodiske tilnærmingen «scoping review» brukt. En scoping review har som mål å fungere som en oversikt hvor man forsøker å samle alt som finnes av forskning på et gitt felt. Det ble gjennomført søk i PUBMED med ulike søkeord, og kombinasjoner av disse. Det ble også søkt etter litteratur via andre metoder som referanselister og beslektede artikler funksjonen i Google Scholar ble brukt i søkeprosessen. Det ble også søkt etter såkalt «grå litteratur» for å finne eventuell annen relevant litteratur som kunne inkluderes. Ordet grå litteratur betyr studier og publikasjoner som ikke er utgitt via forlag eller i et tidsskrift (Folkehelseinstituttet, 2020) Resultat Totalt ble seks studier vurdert som relevante og inkludert i oppgaven. En pilotstudie med mål om å undersøke hvilke effekter høyintensiv utholdenhetstrening har på sykdomsaktivitet, to randomiserte kontrollstudier (RCT)-studier som sammenligner høyintensiv utholdenhetstrening med konvensjonell bevegelighetstrening, en sekundæranalyse av den ene RCT-studien, en kvalitativ studie om hvordan pasientgruppen opplevde høyintensitets utholdenhetstrening, og en som sammenligner resultatene fra den ene RCT-studien med tremåneders bruk av TNF-hemmere (anti-inflammatorisk medisin). Høyintensitetstrening viste positive effekter på sykdomsaktivitet, funksjon, livskvalitet, smerte, søvn, og energinivå. Ved å trene høyintensivt kan man redusere sykdomsaktivitet og inflammasjon. Konklusjon Å inkludere høyintensitets trening i behandlingen av SpA har vist seg å være svært gunstig. Ved å trene med høy intensitet reduseres inflammasjonsprosesser både i frekvens, varighet og intensitet. Høyintensiv trening er mindre tidkrevende enn trening med lavere intensitet, og mange av pasientene opplevde denne treningsformen som motiverende. I tillegg har høyintensitetstrening gitt bedre utholdenhet som er sterkt knyttet opp mot kardiovaskulær helse, noe som er viktig hos denne pasientgruppen som har forhøyet risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom (CVD). Denne oppgaven viser at det finnes lite forskning innenfor dette feltet, og den publiserte forskningen er relativt ny (2015-). Den publiserte forskningen gir ingen klar indikasjon på hva som er optimal intensitet og aktivitetsform over tid. Fremtidig forskning på dette feltet kan være med på å forme behandlingen av SpA. Det mangler også forskning som følger utvikling og effekter ved høyintensiv trening med varighet ut over tre måneder, for å se langtidseffektene av slik trening, da særlig opp mot artroseutvikling i ledd.
dc.description.abstractBackground High-intensity training has over the past years become a form of the golden standard within aerobic and cardio training. It is of interest to investigate whether this approach is suitable for patients diagnosed with spondyloarthritis (SpA). SpA is a group of chronic inflammatory diseases that mainly attacks the joints in the lower back, pelvis, and hips. Research has shown that people with SpA have a higher risk of developing cardiovascular diseases and are in general less active than the general population. Aim This study aims to map the published studies covering the topic of high-intensity training on patients with SpA. Furthermore, the study aims to uncover knowledge-gaps within this field and recommend topics for future research. The purpose of this study is to provide the reader with an overview of the main results from the studies on the topic, thus making it less time consuming to keep up to date with the most recent research. It will also identify the knowledge that is currently missing, and thereby guide future research. Method In this study, the methodological approach of “scoping review” is used. A scoping review aims to map the existing studies in a particular field of research. Several searches were conducted in the PUBMED-database, using different relevant words and combinations. It was also conducted less systematic searches in references and by using the “similar articles” function in Google Scholar. Some investigations and searches were also conducted in the “grey literature” because the goal was to include as much research as possible from all sources. Grey literature refers to studies that are not published in a journal or by a publisher (Folkehelseinstituttet, 2020). Results A total of six studies were included. One pilot-study aiming to investigate the effects of high-intensity training on people with SpA, two randomized controlled trial (RCT)-studies that compared the addition of high-intensity training to conventional mobility training, one secondary analysis of one of the RCTs, one qualitative study that investigated the experience of patients conducting high-intensity training, and one study that compared the effects from one of the RCT-studies with three months of TNF-inhibitors (anti-inflammatory drugs). High-intensity training has shown to have many beneficial effects on patients with SpA, ranging from reduced disease activity, lower frequency, intensity and duration of inflammation, to general quality of life, pain reduction, and improved sleep quality. Conclusion Including high-intensity training in addition to conventional mobility training has proved to be beneficial for patients with SpA. It has been found that it can reduce inflammation and improve cardiovascular health. This is important for this patient group, which is known to have an increased risk of cardiovascular diseases (CVD). High-intensity training is less time consuming than other cardio-training at a lower intensity and has shown to be a motivating form of physical activity. The research on this topic is scarce and recent, with the majority of relevant studies published in 2020. The published studies do not provide a clear indication of what is the most optimal intensity and form of activity for this group over time. Future research on this topic may contribute to change the treatment of SpA. To date, studies that follow patients doing high-intensity training over a longer period than three months is missing. This will be important to investigate the long-term effects of high-intensity training, especially the effects on the development of arthritis.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleHøyintensiv utholdenhetstrening og spondylartropatier – a scoping review
dc.typeBachelor thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel