Skader og reskader i internasjonal toppfotball – skadehistorikk gjennom tolv år for spillere i Engelsk Premier League

Abstract

SAMMENDRAG Dagens internasjonale og profesjonelle fotball er en kompleks idrett med betydelig skaderisiko, og skader er den vanligste årsaken til at spillere ikke er tilgjengelige til trening og kamp. Skader kan påvirke lagets resultater avhengig av hvem og hvor mange spillere som er utilgjengelig i kamp. På lengre sikt vil en skade som fører til fravær fra trening kunne påvirke både lagets kvalitet og spillerens egen utvikling. Dette kan forårsake store utfordringer for et fotballag og enkeltspillere på kort og lang sikt i form av redusert suksess, ikke bare prestasjons- og resultatmessig, men også med store økonomiske konsekvenser. En skade som opptrer mer enn en gang defineres som en reskade. Slike skader er et økende problem fordi totalbelastningen av trening og kamp er stor og de fysiske kravene til spillerne øker. Resultatfokus fører også til at spillerne i mange tilfeller blir friskmeldt uten tilstrekkelig rehabilitering. I denne studien ble det undersøkt hvor stor andel av skadene i internasjonal fotball på toppnivå som er reskader. I tillegg ble skadebildet for reskadene kartlagt med hensyn til skadeområde og type skade, fraværsdager fra kamp/trening, alvorlighetsgrad og skadede spilleres alder. Datamaterialet ble samlet inn gjennom metoden «web harvesting» fra den offentlig tilgjengelige og validerte mediebaserte plattformen Transfermarkt.com, og omfattet alle spillerne (N=507) fra alle troppene i Engelsk Premier League, sesongen 2019/2020. Spillernes skadehistorikk i perioden 2007-2019 ble registrert, og dataene inkluderer totalt 2156 skader, hvorav 923 var reskader. Resultatene viser at reskader utgjør en stor del av det totale skadebildet i internasjonal toppfotball. Bortimot halvparten (43%) av alle registrerte skader var reskader, inklusive indeksskaden. Indeksskadene utgjorde 16% av det totale skadetallet, noe som betyr at 16% av alle skader kom tilbake igjen minst 1 gang. 95,3% av reskadene forekom i underekstremitetene, hvor de mest utsatte vevstypene var muskel-/sener og ledd/ligamenter. De fleste reskadene var relatert til kroppsområdene kne, lår, ankel og hamstring. Hele 46,7% av reskadene ble klassifisert som alvorlige skader (>28 fraværsdager) og 38,1% som moderate skader (8-28 fraværsdager), hvor kroppsområdet som hadde flest gjennomsnittlig fraværsdager var kneskader, fulgt av brudd i fot, skade i nedre legg, ankelskader og skade i hamstrings. Studien viste at det er en signifikant sammenheng mellom alder og antall reskader, og det ble funnet en signifikant økning i antall fraværsdager fra 1. til 5. reskade. 14,7% av alle reskadene oppstod innen 2 måneder, og av de totalt 212 spillerne som var registrert med reskade, oppstod reskaden innen 2 måneder for 44,8% av spillerne. Det vanligste type vev som ble reskadet innen 2 måneder var muskel-/sene og ledd/ligamenter, flest relatert til kroppsområdene kne, fulgt av lår, ankel, hamstrings og lyske.

Konklusjon: Skadefraværet ved reskade øker for hver gang skaden kommer tilbake, noe som kan indikere at spillere returnerer til full trenings- og kampaktivitet før de er fullstendig rehabilitert. Dette kan igjen ha betydelig sportslige og økonomiske konsekvenser både for den enkelte spiller og klubben i sin helhet.

ABSTRACT

The current international and professional football is a complex sport with a significant risk of injury, and injuries are the most common reason why players are not available for training and matches. Injuries can affect the team's results depending on who and how many players are unavailable in a match. In the long run, an injury that leads to absence from training could affect both the team's quality and the player's own development. This can cause great challenges for a football team, as well as individual players, in the short and long term in the form of reduced success, not only in terms of performance and results, but also with major financial consequences. An injury that occurs more than once is defined as a re-injury. Such injuries are a growing problem because the total load of training and matches is great and the physical demands on the players is increasing. Focus on results also means that in many cases the players are returned to play without adequate rehabilitation. In the present study, it was investigated how large a proportion of the injuries in international football at the top level are re-injuries. In addition, the re-injuries were categorized with regard to which body part was injured, severity-, and type of injury, days of absence from match/training, and age of injured players. The data were collected by means of "web harvesting" from the publicly available and validated media-based platform Transfermarkt.com, and included all players (N = 507) from every squad in the English Premier League, in the 2019/2020 season. Players' injury histories during the period 2007-2019 were registered, comprising a total of 2156 injuries, of which 923 were re-injuries. The results show that re-injuries constitute a large part of the total number of injuries in international top football. Nearly half (43%) of all registered injuries were re-injuries, including the index injury. The index injuries accounted for 16% of the total, which means that 16% of all injuries returned at least once. 95.3% of the re-injuries occurred in the lower extremities, where the most frequently affected tissue types were muscles/tendons and joints/ligaments. Most of the injuries affected knees, thighs, ankles and lower legs. As many as 46.7% of the injuries were classified as serious injuries (> 28 days of absence) whereas 38.1% were moderate injuries (8-28 days of absence). Knee injuries accounted, on average, for the longest absence, followed by foot fractures, lower-leg injuries, ankle injuries, and hamstring injuries. The results revealed a significant relationship between age and number of re-injuries, and a significant increase was found in the number of days of absence from the 1st to 5th re-injury. 14.7% of all injuries occurred within 2 months, and of the total 212 players who were registered with injuries, the injuries occurred within 2 months for 44.8% of the players. The most common types of tissue that were injured within 2 months were muscles/tendons and joints/ligaments, mostly in the knee, followed by thighs, ankles, hamstrings and groin. Conclusion: The absence due to re-injury increases each time the injury re-occurs, which may indicate that players return to training and match play before they are fully rehabilitated. This in turn may have significant sporting and financial consequences for both the individual player and the club as a whole.