| dc.description.abstract | Introduksjon: Stakefrekvens har vist seg å påvirke effektivitet og prestasjon i langrenn. Det er imidlertid begrenset kunnskap om sammenhengen mellom individuelt manipulert stakefrekvens og disse parameterne, ved forskjellige hastigheter og stigninger. På bakgrunn av dette var hensikten med studiet å undersøke effekten av stakefrekvens ved forskjellige hastigheter og stigninger, på effektivitet og fysiologiske variabler, samt hvordan dette overføres til prestasjon. Metode: 7 langrennsløpere på regional- til elitenivå gjennomførte 3 submaksimale drag (lav, mod. Og høy intensitet) og 1 prestasjonsdrag med tid til utmattelse på henholdsvis to forskjellige stigninger (3% og 8%) per dag. Skiløperne staket på rulleski på en stor tredemølle og ble testet 3 separate dager med minst 48 timer imellom. De anvendte sin foretrukne stakefrekvens (FCF) på dag 1 og staket med manipulerte frekvenser (FCF-10 og FCF+10) på dag 2 og 3. VO2, RER og HR ble målt kontinuerlig, og laktat og RPE ble målt etter hvert drag. Resultat: Stakefrekvens hadde ingen effekt på effektivitet på noen submaksimale hastigheter eller stigninger. Det var en tendens til at foretrukken frekvens (FCF) ga den høyeste effektiviteten på alle intensiteter på 3% og 8% stigning. På submaksimale drag hadde effektivitet en signifikant nedgang og økning med stigende intensitet på henholdsvis 3% og 8%. For FCF-10 ble det målt signifikant høyere laktatverdier enn FCF+10. På 8% stigning ble det observert en bedre prestasjon som følge av staking på FCF+10 sammenliknet med FCF. Konklusjon: Resultater indikerer at denne gruppen langrennsløpere tolererer endringer av stakefrekvens innenfor et begrenset omfang uten å få signifikante endringer i effektivitet. Videre kan nedgangen og økningen i effektivitet med intensitet potensielt indikere viktigheten av power i hvert stavtak ved økende hastigheter i staking. | |
| dc.description.abstract | Introduction: Poling frequency (PF) in cross country skiing has been shown to affect gross efficiency (GE) and performance. However, there is limited knowledge about the relationship between individually manipulated PF in double poling (DP) and these parameters at different speeds and inclines. Therefore, the main purpose of this study was to investigate the effect of DP frequency at different speeds and inclines, on GE and physiological variables, and secondly how these parameters translate into performance. Methods: Seven regional to elite level cross country skiers performed 3 submaximal bouts (low, mod., and high intensity) and 1 performance time-to-exhaustion bout at two different inclines (3% and 8%) per day using the DP technique on roller skis on a big treadmill. Skiers were tested on three days separated by at least 48 hours, applying freely chosen frequency (FCF) on day 1 and a manipulated frequency (FCF-10 and FCF+10) at day 2 and 3. VO2, RER, and HR were measured continuously, and blood lactate concentration (BLa) and RPE were measured after each bout. Results: PF did not affect GE at any submaximal speed or incline. There was a tendency for FCF to have the highest GE at all intensities at both 3% and 8% incline. At submaximal bouts, GE significantly decreased and increased with power at 3% and 8% incline, respectively. FCF-10 caused significantly higher BLa levels than FCF+10. At 8% incline, a better performance was observed following FCF+10 compared to FCF. Conclusion: Results indicate that this present group of skiers tolerates fluctuations in PF within a certain range, without significant alterations in GE. Furthermore, GE decreased and increased significantly with power at 3% and 8%, respectively, potentially indicating the importance of poling power at increasing speeds. | |
