| dc.description.abstract | Bakgrunn: Det siste tiåret har psykiske plager blant ungdom steget, og temaet har fått økt fokus i samfunnsdebatten. Depresjon peker seg ut som den lidelsen med mest markant økning. Forskning viser at fysisk aktivitet har en positiv virkning på depresjon, og flere retningslinjer anbefaler trening som en del i behandling av lidelsen.
Hensikt: Hensikten med studiet er å undersøke hva sykepleieren kan gjøre for å bidra til behandlende eller helsefremmende effekt av fysisk aktivitet som en del av behandlingstilbudet for ungdom med depresjon innlagt på institusjon.
Metode: Systematisk litteraturstudie basert på tre langsgående kohortstudier, tre tverrsnittstudier og en kvalitativ studie.
Resultat: Analysen av forskningsartiklene avdekket i hovedsak to type funn. Det første var funn som omhandler faktiske endringer i ungdommenes depresjonsdiagnose eller symptombilde. Det kunne være følelsesmessige, kognitive eller fysiske endringer. Det andre var funn som omhandler andre faktorer som påvirker fysisk aktivitet som intervensjon for depresjon. For eksempel sosial kontekst, hyppighet, intensitet eller motivasjon.
Konklusjon: For å bidra til helsefremmende og behandlende effekt av fysisk aktivitet, kan sykepleierens rolle blant annet være å bevisstgjøre pasienten på hvordan fysisk aktivitet kan være en motstandsressurs i deres liv, som igjen kan bidra til å styrke andre motstandsressurser. På den måten kan fysisk aktivitet brukes når sykepleieren jobber med empowerment blant ungdommene. For å få til dette er sykepleier avhengig av et veletablert menneske-til-menneske forhold med pasienten. Sykepleier kan også drive motivasjonsskapende arbeid blant annet ved hjelp av helsefremmende undervisning. Det vil også være hensiktsmessig at sykepleier tilrettelegger treningsøktene, slik at de gir ønsket effekt på psykisk helse og blir en positiv opplevelse for ungdommene.
Nøkkelord: ungdom, depresjon, fysisk aktivitet, trening, sykepleie | |
