Hvordan kan sykepleier bidra til å forebygge underernæring hos hjemmeboende eldre med demens?

Abstract

Sammendrag

Bakgrunn: Over 100 000 mennesker i Norge lever med demens per i dag og mest sannsynlig vil dette dobles innen 2050. Over halvparten er hjemmeboende og får hjelp fra hjemmesykepleien. Underernæring øker risikoen for komplikasjoner, reduserer motstand mot infeksjoner, forverrer fysisk og mental funksjon, gir redusert livskvalitet og øker dødelighet. Ved å forebygge underernæring, kan man spare både penger, ressurser og unødvendig lidelse for pasienter i framtiden. Hensikt: Er å belyse hvordan sykepleier kan bidra til å forebygge underernæring hos hjemmeboende eldre med demens. Metode: Oppgaven er en systematisk litteraturstudie hvor åtte forskningsartikler ble valgt og analysert. Resultat: Underernæring er kjent hos hjemmeboende eldre med demens siden de har mange utfordringer f.eks. svelge- og tyggeproblemer, redusert spiseferdighet, dårlig tannhelse, redusert beslutningsevne/evne til å huske å spise, kapasitet/evne til å handle mat på butikken og å lage mat selv, samt aldersforandringer. Kartlegging, oppfølging, vurdering og individrettede tiltak er noen av de handlinger som sykepleier iverksette for å forebygge og behandle underernæring. Konklusjon: Det er viktig at sykepleier er kjent med de risikofaktorene hos hjemmeboende eldre med demens slik at de kan iverksette tiltak så tidlig som mulig for å forebygge og forhindre alvorlig underernæring og annen sykdom relatert til dette. Sykepleier trenger mer kunnskap, tid, ressurser og rutiner for å gjennomføre bedre kartlegging, oppfølging og vurdering av ernæringsstatus hos brukere. Individrettede tiltak f.eks. tilberedning av måltider, tilrettelegging i spisesituasjonen, samspising, fleksibilitet i matombringing og hjelp til munnstell er noen av de gode tiltakene. Nøkkelord: Demens, ernæring, hjemmeboende

Abstract

Background: More than a 100,000 people in Norway live with dementia today and it will most likely double by 2050. More than 50% of them live at home and receive help from home nursing. Malnutrition increases the risk of complications, reduces resistance to infections, worsens physical and mental function, reduces the quality of life and increases mortality. Preventing it can save both money, resources and unnecessary suffering for patients in the future. Purpose: Is to shed light on how nurses can help prevent malnutrition in elderly people living at home with dementia. Method: This thesis is a systematic literature study whereby eight research articles were selected and analyzed. Result: Malnutrition is a known issue in elderly people living at home with dementia because they have many challenges e.g. swallowing and chewing problems, reduced eating ability, poor dental health, reduced decision-making ability / ability to remember to eat, capacity / ability to buy food in the store and to cook themselves as well as age-related changes. Mapping, follow-up, assessment and individual-oriented measures are some of the actions that a nurse can implement to prevent and treat malnutrition. Conclusion: It is important that the nurse is aware of the risk factors in elderly people living at home with dementia so that they can implement measures as early as possible to prevent serious malnutrition and other illness related to this. Nurses needs more knowledge, time, resources and routines to carry out better mapping, follow-up and assessment of nutritional status in users. Individual-oriented measures e.g. preparation of meals, adaptation to the eating situation, eating together, flexibility in food delivery and help with oral care are some of the good measures. Keywords: Dementia, nutrition, living at home