| dc.description.abstract | Sammendrag
Bakgrunn: Gjennom egne erfaringer fra jobb og praksis på sykehjem der flere pasienter slet med depresjon og inntrykk av et lavt aktivitetsnivå blant beboerne valgte jeg å skrive min bacheloroppgave om effekten av fysisk aktivitet som behandlingsmetode for depresjon. Ved videre undersøkelse av egne erfaringer fikk jeg bekreftet egne inntrykk om at depresjon har stor forekomst i sykehjem, og at aktivitetsnivået hos eldre ofte er lavt. Jeg vil derfor med denne oppgaven belyse hvordan fysisk aktivitet kan brukes som en enkel og lite ressurskrevende behandling som gjennom studier har vist seg å ha god effekt.
Hensikt: Hensikten med studien er å få frem hvordan sykepleier kan bidra til å fremme interesse for og legge til rette for bruk av fysisk aktivitet som en behandlingsmetode mot depresjon, samt å forebygge potensiell ny forekomst av depresjon. Problemstillingen i denne litteraturstudien er: «Hvordan kan sykepleier bruke fysisk aktivitet til å forhindre og forebygge depresjon hos pasienter på sykehjem?»
Metode: Denne oppgaven er gjort i form av en litteraturstudie. Gjennom bruk av PICO-skjema har jeg kommet frem til relevante søkeord for bruk i litteratursøk. Deretter ble litteratur og vitenskapelige artikler gjennomgått for å forsikre relevans. I tillegg er egne erfaringer tatt med i oppgaven.
Resultater: Fysisk aktivitet og trening har vist seg å ha god effekt på forebygging og behandling av depresjon. Effekten viser seg å være både en direkte konsekvens av fysisk aktivitet, men det er også god effekt av forhold som sosialisering, behandling av andre diagnoser ved hjelp av fysisk aktivitet og økt følelse av egenverdi. Sykepleiernes rolle i behandling av depresjon med fysisk aktivitet bygger mye på å fremme beboernes evne til egenomsorg, samt å legge til rette for riktig form for trening for hver enkelt beboer.
Konklusjon: Depresjon har stor forekomst på sykehjem i dag, og ettersom befolkningen stadig blir eldre er behandling av depresjon en problemstilling som vil være svært relevant i årene som kommer. Effekten av fysisk aktivitet/trening ses både i form av forebygging mot depresjon og i form av reduksjon av eksisterende depresjonssymptomer. Sammenhengen mellom aktivitetsnivå og depresjon vises tydelig i forskningen, og sykepleier kan gjennom tilrettelegging av aktivitet og fremming av egenomsorg legge til rette for økt aktivitet på norske sykehjem og potensielt redusert forekomst av depresjon.
Nøkkelord: «Depresjon», «Fysisk aktivitet» og «Sykehjem» | |
