| dc.description.abstract | Bakgrunn: Depresjon er en av de mest utbredte psykiske lidelsene i verden. Fysisk aktivitet har vist seg å være en effektiv form for behandling og har også vist å ha en forebyggende effekt. Likevel kan det oppleves svært utfordrende for helsepersonell å motivere denne pasientgruppen til fysisk aktivitet. Derfor vil jeg undersøke hvordan sykepleier kan fremme motivasjon for fysisk aktivitet i behandlingen av personer med depresjon.
Metode: Studien er en litteraturstudie basert på ni kvalitative og kvantitate relevante forskningsartikler. Annen relevant forskning, faglitteratur og pensumlitteratur har sammen med de utvalgte forskningsartiklene dannet grunnlaget for denne litterære bacheloroppgaven.
Resultat: Fysisk aktivitet viser seg å være en effektiv form for behandling hos personer med depresjon. Mange pasienter opplever individuelle motiverende faktorer og barrierer for fysisk aktivitet, og disse bør derfor kartlegges og tilrettelegges. Selvmotivasjon er også vist å være en viktig faktor for å oppnå iverksettelse og vedlikehold av fysisk aktivitet som en del av behandlingen av depresjon.
Konklusjon: Sykepleier kan gjennom et menneske-til-menneske-forhold basert på trygghet og tillit, mulig fremme en indre selvmotivasjon hos pasienten basert på de tre medfødte psykologiske behovene; autonomi, kompetanse og tilhørighet. Dette kan bidra til at sykepleier mulig kan fremme motivasjon for fysisk aktivitet i behandlingen av personer med depresjon. | |