Hvordan kan sykepleier etablere en trygg relasjon til barn med kreft på sykehus.

Abstract

Bakgrunn: Omtrent 150 barn i Norge får kreft hvert år. Barn som får en kreftdiagnose havner i en krise, en familie blir rammet. For å skape en trygg relasjon til et barn på sykehus må sykepleier bidra med å skape trygghet og tillit til barnet og også foreldrene. Sykepleier må kunne kommunisere godt og ha kunnskap om barnets utvikling, om kreft hos barn og hvordan barnet reagerer på egen sykdom og behandling. Sykepleiers rolle handler om å se barnet og tilrettelegge pleien etter barnets premisser og behov.

Hensikt: Hensikten med litteraturstudien er å belyse hvordan sykepleiere kan skape en trygg relasjon til kreftsyke barn innlagt på sykehus.

Metode: Bacheloroppgaven er en litteraturstudie basert på allerede eksisterende studier og annen litteratur. Oppgaven inkluderer syv kvalitative studier. Studiene omhandler ulike aspekter som er sentrale for å fremme relasjonen til barn med kreft. Dette er ulike kvaliteter hos sykepleieren, barnets behov og foreldrenes rolle.

Resultat: Funnene i oppgaven peker på ulike faktorer som er av betydning for å bygge en trygg relasjon mellom sykepleier og pasient. Faktorene er tillitt, tilgjengelighet, kommunikasjon, lek, erfaring hos sykepleieren og kunnskap om barnets utvikling. Hovedfunnene peker på utfordringene når et barn får diagnosen kreft og hvor hele familien blir i krise. Helsepersonellets tilnærming til barnet og behovet for kompetanse på området er viktig. Foreldrene er en stor ressurs for barnet og helsepersonalet.

Konklusjon: Det å skape en trygg relasjon mellom sykepleier og det kreftsyke barnet kan oppleves som utfordrende da mange faktorer påvirker relasjonen. Det er ingen fasitsvar på hvordan sykepleieren kan fremme en trygg relasjon til barnet. Igjennom studiet og faglitteratur har jeg funnet tilnærminger og holdninger som sykepleieres praksis burde preges av i møtet med barn. Dette er blant annet: tillitt, tålmodighet, trygghet, respekt og individuell tilnærming til barnet. Det er like viktig å inkludere barnets foreldre da de er barnets omsorgspersoner og kjenner barnet best.

Nøkkelord: Trygghet, respekt, tålmodighet, inkludering, kommunikasjon.

Background: Approximately 150 children in Norway get cancer every year. Children who are diagnosed with cancer end up in a crisis, a family is affected. To create a secure relationship with a child in hospital, the nurse must have knowledge of the child's development. The nurse's role is about seeing the child and arranging the care according to the child's premises.

Objektive: The purpose of the literature study is to shed light on how nurses can create a safe relationship with children with cancer admitted to hospital.

Method: The bachelor thesis is a literature study based on already existing studies and other literature. The thesis includes seven qualitative studies. The studies deal with various aspects that are central to promoting the relationship with children with cancer. These are different qualities of the nurse, the child's needs and the parents' role.

Result: The findings of the thesis point to various factors that are important for building a secure relationship between nurse and patient. The factors are trust, accessibility, communication, play, experience with the nurse and knowledge of the child's development. The main findings point to the challenges when a child is diagnosed with cancer where the whole family is in crisis, the health personnel's approach to the child and the need for competence in the area. The parents are a great resource for the child and the health staff.

Conclusion: Creating a secure relationship between nurse and child can be experienced as challenging as many factors affect the relationship. There is no definitive answer on how the nurse can promote a relationship with the child. Through studies and professional literature, I have found approaches and attitudes that nurses' practice should be characterized by in the meeting with children, these include: trust, patience, security, respect and individual approach to the child. It is equally important to include the child's parents.