| dc.description.abstract | Hvordan kan sykepleiere redusere bruk av tvang på barn under kliniske prosedyrer ved pediatriske avdelinger?
Bakgrunn: Bruk av fysisk tvang for å gjennomføre kliniske prosedyrer på barn i førskolealder er svært vanlig i pediatrien. Forekomsten er underdokumentert, og tvang i pediatrien har ingen egen lov eller retningslinjer. Bruk av tvang på barn medfører negative konsekvenser for barna, foreldrene og sykepleierne involvert.
Hensikt: Systematisk innhente kunnskap fra forskning og relevant teori om tvang i pediatrien, slik at jeg og andre sykepleier bedre kan være i stand til å utøve kunnskapsbasert sykepleiepraksis innen området.
Metode: Det er brukt en systematisk litteraturstudie i oppgaven. Det ble utført systematisk søk etter litteratur om tvang i pediatrien, og en grundig gjennomgang og analyse av de 7 valgte forskningsartiklene.
Resultat: Alderen på barna og hvilke prosedyrer som skal gjennomføres viser seg å ha en innvirkning på forekomsten av tvang. Flere sykepleiere begrunner bruken av tvang ved at det er til barnets beste, samtidig som flere peker på en økt forekomst av tvang når det er sykepleiemangel og travelt på avdelingen. Foreldreinvolvering og barnas medbestemmelse kan være med på å redusere bruken av fysisk tvang. Tilstedeværelse av lek har også vist seg å redusere bruken.
Konklusjon: Sykepleiere kan bruke foreldreinvolvering og lek som metoder for å gjennomføre prosedyrer uten å bruke tvang. Barn har rett på å bli hørt når det gjelder helsehjelp som angår dem, og involvering av barna til medbestemmelse kan være med på å redusere forekomsten av tvang i pediatrien.
Nøkkelord: Tvang, Pediatri, Sykepleie, Barn, Prosedyre | |
