Show simple item record

dc.contributor.advisorHustad, Brit
dc.contributor.authorHenriksen, Amelie
dc.date.accessioned2021-09-25T16:23:32Z
dc.date.available2021-09-25T16:23:32Z
dc.date.issued2021
dc.identifierno.ntnu:inspera:81643445:34539084
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2782904
dc.descriptionFull text not available
dc.description.abstractTittel: Tvang av barn ved kliniske prosedyrer Bakgrunn: Bruk av tvang mot barn forekommer når barn på sykehus motsetter seg behandling. Tvang kan ha en negativ psykologisk effekt, og gi konsekvenser for barnets fremtidige helse og utvikling. Hensikt: Litteraturstudien har som hensikt å belyse hvordan sykepleiere kan forebygge og begrense bruken av tvang mot barn i akuttmottak. Problemstilling: «Hvordan kan sykepleiere forbygge og begrense bruk av fysisk tvang ved kliniske prosedyrer hos førskolebarn i akuttmottak?» Metode: Systematisk litteraturstudie som baserer seg på åtte forskningsartikler, annen litteratur og pensum. Søk etter forskning er gjort i databasene Medline, Pubmed og Cinahl, og analysen av artiklene bygger på Evan’s (2002) analysemodell. Resultat: Tre hovedkategorier som kan forebygge og begrense bruk av tvang kom frem: 1) Bevissthet rundt egen praksis, 2) bruk av ulike ressurser og 3) opplæringsbehov og klarhet. Konklusjon: Sykepleiere må bli bevisst på at tvang forekommer, og ha dette i fokus i arbeidet med barn. Når man vet årsaker til hvorfor tvang benyttes, kan tiltak iverksettes for å skape endring. Sykepleiere kan begrense bruk av tvang ved å fremme et godt samarbeid med barn og foreldre gjennom bruk av ulike strategier. Foreldrenes medvirkning er ofte en viktig rolle i samarbeidet. Ved å avklare rollefordelinger, legges grunnlaget for forutsigbarhet og en trygg atmosfære, noe som kan påvirke barnet i en positiv retning. Likevel er det viktig at sykepleiere har en klar tilbakeholdelsespolitikk og gir utdannelse, opplæring og veiledning for personell rundt temaet. Nøkkelord: sykepleie, barn, tvang, kliniske prosedyrer, sykehus
dc.description.abstractAbstract Title: Restraint of children for clinical procedures Background: The use of restraint against children occurs when children in hospital refuses treatment. Restraint can have a negative psychological effect and can have consequences for the child’s future health and development. Purpose: The purpose of this literature study is to shed light on how nurses can prevent and limit the use of restraint against children in emergency rooms. Research question: «How can nurses prevent and limit the use of physical restraint in clinical procedures in preschool children in the emergency department?» Method: Systematic literature study based on eight research articles, other literature and syllabus. Search for research have been done in the databases Medline, Pubmed and Cinahl, and the analysis of the articles is based on Evan's (2002) analysis model. Result: Three main categories that can prevent and limit the use of restraint was found: 1) Awareness of one's own practice, 2) use of various resources and 3) need for training and clarity. Conclusion: Nurses must be aware that restraint occurs and keep this in focus when working with children. When a nurse knows the reasons why restraint is used, can improvements be implemented to create change. Nurses can limit the use of restraint by promoting good cooperation with children and parents using different strategies. Parental involvement is often an important role in the collaboration. By clarifying the roles, the foundation is laid for predictability and a safe atmosphere, which can influence the child in a positive direction. But it is important that nurses have a clear restraint policy and provide education, training and guidance for nurses around the topic. Keywords: nursing, children, restraint, clinical procedures, hospitals
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleTvang av barn ved kliniske prosedyrer
dc.typeBachelor thesis


Files in this item

FilesSizeFormatView

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record