| dc.description.abstract | Bakgrunn: Type 1 diabetes mellitus er den nest vanligste kroniske sykdommen blant barn og ungdom i Norge. Det å leve med kronisk sykdom kan være en utfordring i seg selv, men i tillegg være ungdom, som er en periode preget av utvikling, eksperimentering og løsrivelse fra foreldre, kan by på ekstra utfordringer.
Formål/problemstilling: Formålet med litteraturstudiet er å undersøke hvordan ungdommer opplever egenomsorg relatert til type 1 diabetes mellitus, og hvordan sykepleiers veiledende funksjon kan hjelpe ungdommene til å fremme egenomsorg. Dette resulterer i følgende problemstilling:
Hvordan opplever ungdom egenomsorg relatert til type 1 diabetes mellitus, og hvilke implikasjoner har det for sykepleiers veiledende funksjon?
Metode: Litteraturstudie med utgangspunkt i fagbøker, rapport og veiledere, og systematiske søk etter forskning på Svemed+, Pubmed og Medline. Åtte forskningsartikler er inkludert i litteraturstudiet.
Resultat: Det ble funnet tre hovedkategorier som beskriver ungdommers opplevelser av egenomsorg relatert til type 1 diabetes mellitus; 1) bekymringer og utfordringer, 2) selvstendighet og ansvarsfordeling og 3) ønske om å være som alle andre.
Konklusjon: Type 1 diabetes mellitus oppleves som en byrde for mange ungdommer. Årsaken til det er bekymringer for komplikasjoner, egenomsorg er tidkrevende og vanskelig, økt konfliktnivå mellom ungdom og foreldre, og ungdommene kan føle seg annerledes fra jevnaldrende. Sykepleiers veiledende funksjon er betydningsfull for å fremme ungdommers egenomsorg. Kartlegging av eventuell egenomsorgssvikt, hjelp til ansvarsfordeling mellom ungdom og foreldre, formidling av kunnskap, dialog og aktiv lytting, og emosjonell støtte er viktige tiltak.
Nøkkelord: egenomsorg, type 1 diabetes mellitus, ungdom, veiledning | |
