Faktorer som påvirker sykepleieres etterlevelse av PVK-prosedyren på en ortopedisk avdeling

Abstract

Bakgrunn: Perifert venekateter (PVK) er den mest brukte intravaskulære enheten ved sykehus, og kan i sjeldne tilfeller gi alvorlige komplikasjoner som blodstrømsinfeksjon og sepsis. Etterlevelse av PVK-prosedyren er av stor betydning for å redusere risikoen for disse komplikasjonene. Sykepleiere skal sikre forsvarlig yrkesutøvelse, og dermed beskytte pasienten mot slike risikoforhold.

Hensikt: Å identifisere hvilke faktorer som påvirker sykepleieres etterlevelse av PVK-prosedyren, slik at man på et senere tidspunkt kan iverksette spesifikke tiltak som kan bidra til å øke etterlevelsen.

Metode: Studien har et kvantitativt design, og data ble samlet inn med en spørreundersøkelse. Utvalget besto av autoriserte sykepleiere på en ortopedisk avdeling ved et sykehus i Norge. Spørreundersøkelsen hadde 57 respondenter.

Resultater: Resultatene viste at etterlevelsen av PVK-prosedyren var varierende. Sykepleiere med høyere ansiennitet etterlevde prosedyren i mindre grad. Flere av respondentene oppga at opplæringen ikke var tilstrekkelig (24,5 %), men de fleste respondentene oppga å ha god kunnskap om PVK og PVK-prosedyren (96,5 %). Flertallet (87 %) mente at kulturen på arbeidsplassen påvirket etterlevelsen positivt. Omtrent halvparten (46 %) opplevde at mangel på tid var et hinder for etterlevelsen av prosedyren. Mangel på tid var et større hinder for sykepleiere med lav ansiennitet.

Konklusjon: Studien viste at faktorer som mangel på opplæring, kunnskap, kultur på arbeidsplassen, tid og ansiennitet kan være fremmende og/eller hemmende for etterlevelsen av PVK-prosedyren. Kunnskap og ansiennitet kan virke både fremmende og hemmende. Kultur på arbeidsplassen var en fremmende faktor for etterlevelsen, mens mangel på opplæring og tid viste seg som barrierer for etterlevelsen. Ansvaret for at PVK-prosedyren følges er både individuelt for den enkelte sykepleier, og systemisk, med ledelsens ansvar for å tilrettelegge forhold i arbeidssituasjonen.

Background: Peripheral intravenous catheter (PIVC) is the most used intravascular unit in hospitals, and can in rare cases lead to serious complications such as bloodstream infection and sepsis. Compliance with the PIVC-procedure is of great importance in reducing the risk of these complications. Nurses must ensure proper professional practice, and thus protect the patient from these risk factors.

The aim: To identify what factors that affect nurses’ compliance with the PIVC-procedure, so that at a later stage specific measures can be implemented to increase the compliance.

Method: The study has a quantitative design, and the data was collected through a survey. The selection consisted of authorized nurses in an orthopedic department at a hospital in Norway. The survey had 57 respondents.

Results: The results showed that compliance with the PIVC-procedure varied. More experienced nurses had a lower compliance. Several respondents stated that the training was insufficient (24,5 %), but most of the respondents stated to have good knowledge about PIVC and the PIVC-procedure (96,5 %). The majority (87 %) meant that the workplace culture had a positive effect on the compliance. About half (46 %) experienced that lack of time was a barrier to the compliance. Lack of time was a greater barrier for nurses with less working experience.

Conclusion: The study shows that factors such as lack of training, knowledge, workplace culture, time and working experience can be promoting and/or inhibiting to the compliance with the PIVC-procedure. Knowledge and working experience can be both promoting and inhibiting. Workplace culture was a promoting factor to the compliance, while lack of training and time proved to be barriers to the compliance. The responsibility of the compliance with the PIVC-procedure is both individual, for the single nurse, and systemic, with the management’s responsibility to regulate conditions in the work situation.