| dc.description.abstract | Bakgrunn: Det har i flere tiår blitt færre døgnplasser innen psykiatrien i Norge og mange kan være uten den hjelpen de trenger. Endringer i psykisk helsevernloven i 2017 ga strengere krav til tvangsinnleggelser, noe som kan medføre at mange er desto sykere når de får akutt behandling. Redusering av tvang ved behandling og forebygging av aggresjon og vold er to samtidige mål.
Hensikt: Å undersøke hvordan sykepleiere i akuttpsykiatrien kan forebygge aggresjon og vold uten bruk av tvang i behandlingen.
Metode: Denne bacheloroppgaven er et litteraturstudium. Det er benyttet ti forskningsartikler samt pensum- og faglitteratur, lovverk og retningslinjer for å belyse oppgavens problemstilling.
Resultat: Funnene fra forskningsartiklene indikerer at å gi behovsmedisin er det mest vanlige ved vurdert voldsfare, men at det ikke er effektivt som forebygging. Grensesetting er den viktigste årsak til konflikter. En autorativ stil med terapeutisk tilnærming viser seg å være effektivt, både ved deeskalering og grensesetting.
Konklusjon: Sykepleiere bør være bevisst sin stil og bygge relasjoner med pasientene som er basert på tillit, likeverdighet og anerkjennelse. Det kan gi effektiv forebygging av aggresjon og vold. Ved deeskalering er verbal og nonverbal kommunikasjon viktig og kan ha en deeskalerende og preventiv effekt. | |