Å snakke om seksualitet- Hvordan har verktøysettet "Våg og snakk om det" påvirket sykepleiernes praksis?
Abstract
Introduksjon: Hensikten med denne studien var å undersøke hvordan implementeringen av verktøysettet «Våg og snakk om det» (VOSOD) har påvirket sykepleierne ved en revmatologisk avdeling sin praksis knyttet til samtaler om seksualitet med sine pasienter. Den aktuelle revmatologiske avdelingen består av en sengepost og en poliklinikk. Verktøysettet består av et kompendium om seksualitet, og noen dialogkort som skal brukes til felles refleksjon blant sykepleierne. Målet med verktøysettet er at sykepleierne skal få økt kunnskap, og et mer bevist forhold til temaet seksualitet.
Metode: Det ble gjennomført fire kvalitative, semistrukturerte intervju med sykepleiere på den aktuelle revmatologiske avdelingen, for å undersøke hvordan VOSOD hadde påvirket sykepleiernes praksis. Intervjuene ble gjennomført mars-april 2021, og dataene ble analysert ved hjelp av tematisk inndeling og tolkning.
Resultat: Flere av informantene oppga at verktøysettet har ført til at de tar opp temaet oftere med sine pasienter. Enkelte har gått fra å ikke snakke om det i det hele tatt til å ta det opp systematisk med alle sine pasienter. Samtidig viser funnene at det er færre endringer i den utøvende praksisen hos informantene fra poliklinikken, hvor det ikke er en endring i hvor ofte de tar opp temaet. Alle informantene oppga at verktøysettet hadde gitt dem mer kunnskap om temaet seksualitet, og flere oppga også at verktøysettet hadde gjort dem tryggere. VOSOD førte til økt bevissthet og refleksjon blant sykepleierne. Informantene fra sengeposten fortalte om et økt kollektivt fokus, økt motivasjon blant de ansatte og en normalisering av temaet på enheten. Informantene fra poliklinikken beskrev ikke det samme kollektive fokuset, og forklarte dette med mangel på tid og et høyt arbeidspress i tiden verktøysettet ble implementert og intervjuene ble gjennomført.
Konklusjon: Resultatene viser at verktøysettet har bidratt til økt motivasjon, kunnskap, trygghet og refleksjon blant sykepleierne. Det har også ført til at en andel av sykepleierne tar opp temaet oftere, etter å ha tatt i bruk VOSOD. Samtidig må det understrekes at nok tid, et kollektivt fokus og tilrettelegging for implementering er essensielt for at verktøysettet skal gi forventet effekt. Introduction: The objective of this study was to discover how the implementation of the tool kit “Våg og snakk om det” (VOSOD) has affected the practice of nurses at a rheumatic ward, tied to conversations about sexuality with their patients. The current rheumatic ward consists of two units: a 24-hour rheumatology unit, and an outpatient clinic. The tool kit consists of a compendium about sexuality, as well as some conversation-cards which are to be used in joint reflection amongst the nurses. The goal of the tool kit is to provide the nurses with more knowledge and contribute to a more conscious relation to the topic of sexuality. Method: Four qualitative semi-structured interviews with nurses at the current rheumatic ward were conducted to discover how VOSOD had affected the practice of the nurses. The interviews were conducted in March-April 2021, and the data was analyzed thematically.
Results: Several of the informants claimed the tool kit had led to them discussing the topic more often with their patients. Some had gone from not talking about it at all, to systematically addressing it with all their patients. At the same time the results show that there are fewer changes in the performing practice of the nurses at the outpatient clinic, where there was no change in how often they addressed the topic. All the informants reported that the tool kit had provided them with more knowledge of the topic sexuality, and several said the tool kit had made them more secure. VOSOD lead to an increased awareness and reflection amongst the nurses. The informants from the 24-hour rheumatology unit described an increased collective focus, increased motivation amongst the staff as well as a normalization of the topic in the unit. The informants from the outpatient clinic did not describe the same collective focus, and offered lack of time and a big workload at the time of the implementation as a possible explanation.
Conclusion: The results show that the tool kit has contributed to an increase in motivation, knowledge, security, and reflection amongst the nurses. It has also led to some of the nurses addressing the topic more often, after having used VOSOD. At the same time, it must be stressed that enough time, a collective focus, and a facilitated implementation is key of the tool kit is to give the expected effect.