| dc.description.abstract | Bakgrunn: Hjerte- og karsykdommer er en av de vanligste dødsårsakene i Norge i dag. Over 100 000 personer lider av angina pectoris, mens over 13 000 rammes av hjerteinfarkt hvert år. Mange sykdommer kan forebygges ved hjelp av livsstilsendring, og det forventes at sykepleiere skal kunne bidra til å motivere pasienter til dette. Motiverende intervju (MI) har vist seg å være en svært hensiktsmessig og effektiv metode.
Metode: Systematisk litteraturstudie som er basert på både kvalitativ og kvantitativ forskning. Søkene ble gjort i databasene Cinahl og Medline.
Resultat: For pasienter med angina pectoris som skulle gjennomgå livsstilsendring ble følgende faktorer trukket fram som viktige; en god relasjon med sykepleier, autonomi, individuell tilpasning, kontinuitet, oppfølging, tilbakemelding, sosial støtte og god psykisk helse. Også sykepleiere hadde behov for kontinuitet, oppfølging og tilbakemelding da det gjaldt å opprettholde ferdigheter og motivasjon til å praktisere virkningsfulle MI etter endt opplæring.
Konklusjon: Sykepleier må tilrettelegge for individuell tilpasning og autonomi for å styrke pasientens opplevelse av mestring. En god relasjon mellom pasient og sykepleier ble omtalt som nødvendig for at MI skulle ha en effektiv virkning. Relasjonen og motivasjonen opprettholdes når sykepleier sørger for kontinuitet, oppfølging og tilbakemelding til pasientene. Sistnevnte faktorer er også viktige for at sykepleier skal opprettholde ferdigheter og motivasjon til å praktisere virkningsfulle MI. Sykepleier må hjelpe pasienten til å utforske sin ambivalens. Det er også viktig at både pasient og sykepleier får sosial støtte utenfra. Det kan tenkes at ikke alle sykepleiere ønsker å bruke metoden. | |