Behandlingsstrømper -- et sykepleieverktøy for helsefremming?

Abstract

Denne studien baserer seg på et oppdrag fra ledelsen ved en medisinsk avdeling på et universitetssykehus, om å undersøke nytteverdien av behandlingsstrømpe- sett for pasienter med venøse leggsår. Venøse leggsår har en betydelig innvirkning på pasienter og helsevesenet. Å utforske muligheter for pasienten til å involvere seg i behandlingen kan endre hvordan man yter helsehjelp, noe som videre kan gi bedre resultater og mer fornøyde pasienter.

Studien var et samarbeidsprosjekt mellom en medisinsk avdeling på et universitetssykehus og sykepleierutdanningen ved NTNU. Studien var kvalitativ og baserte seg på sju semistrukturerte, individuelle intervjuer med sykepleiere som alle hadde ansvar for sårbehandling. Analysen har en fenomenologisk og hermeneutisk tilnærming, inspirert av Malteruds strategi for analyse av kvalitative data.

Gjennom analysen av intervjuene ble det avdekket flere forhold ved behandlingsstrømpene som kan tenkes å være helsefremmende. Sykepleiernes erfaringer kan oppsummeres i fem hovedkategorier: økt sosial deltakelse, økt fysisk aktivitet, forbedret selvbilde, velvære og økt kontroll og motivasjon.

Resultatene og diskusjonen viser at behandlingsstrømpen kan være helsefremmende på flere områder for pasienter med venøse leggsår. Dette gjelder imidlertid ikke for alle pasienter da helsefremming og empowerment synes å være styrt av bevisste og villige pasienter. Den reduserte sykepleierkontakten kan også tenkes å ha negative konsekvenser for enkelte pasientgrupper. Videre studier på området burde etterstrebe å ha en bredere sammensetning av informanter fra flere ulike miljø, hvor brukere av behandlingsstrømper og pårørende av disse også er inkludert.

This study was based on a request from the management at a medical unit on a university hospital, to investigate the value of hosiery kits for patients with chronic leg ulcers. Leg ulcers have a considerable impact on patients and health services worldwide. Exploring possibilities for the patient to participate in the treatment may change the way we practice healthcare, which can lead to better results and more satisfied patients.

This study was a collaboration between a medical unit at a university hospital and the nurse education- program at NTNU. The study was qualitative and based upon seven semi-structured, individual interviews with nurses who all had wound treatment responsibilities. The analysis had a phenomenological and hermeneutic approach, inspired by Malterud’s strategy for analysis of qualitative data.

Through the analysis of the interviews, it was uncovered multiple benefits with the hosiery kits that may be health-promoting. The nurses’ experiences can be summarized in five main categories: Increased social participation, increased physical activity, improved self-perception, well- being and increased control and motivation.

The results and discussion show that the hosiery- kit can promote health in multiple ways for patients with leg ulcers. This does not apply to all patients as health promotion and empowerment seem to be affected by conscious and willing patients. The reduced contact with nurses may also have a negative impact on some patients. Further studies should look for a broader composition of informants from multiple environments, where users of the hosiery- kit and their relatives also are included.