| dc.description.abstract | Bakgrunn: Omtrent 12.000 mennesker blir årlig rammet av hjerneslag i Norge. Et hjerneslag kan ha flere følgekonsekvenser, hvorav depresjon viser seg å være et relativt oversett utfall som forekommer hos 20-40% av de slagrammede.
Hensikt: Studiens hensikt er å besvare problemstillingen «Hvordan kan sykepleier gjennom helsefremmende arbeid bidra til økt livskvalitet hos pasienter med depresjon etter hjerneslag?»
Metode: Det er benyttet systematisk litteraturstudie som metode. Artikkelen bygger på søk i flere sykepleierelaterte databaser som resulterte i åtte inkluderte artikler.
Resultat: Funnene belyser viktigheten med sykepleierens forståelse for pasientens situasjon og kjennskap til risikofaktorer for utvikling av depresjon etter hjerneslag. Samtidig viser mangel på informasjon seg som en faktor for usikkerhet hos slagpasientene. Ved å gi informasjon og etablere et støttende miljø ga dette økt forståelse og opplevelse av mening hos den slagrammede. Å tidlig identifisere og kartlegge depressive symptomer er sentralt for å bedre gjenopprettingen, samtidig opprettelsen av et realistisk håp bidro til å skape motivasjon og håpefullhet.
Konklusjon: Å ha kunnskap om pasientgruppen og samtidig forstå hvordan et hjerneslag påvirker livskvaliteten ligger i grunn for sykepleierens møte med den slagrammede. Ved at sykepleier gjennom en salutogen tilnærming gir informasjon, håp og støtte til pasienter med depresjon etter hjerneslag, og samtidig iverksetter realistiske og oppnåelige mål, kan dette bidra til å styrke motivasjonen for bedring, og at pasienten opplever sin situasjon som håndterlig, forståelig og meningsfull som videre er med på å styrke pasientens livskvalitet.
Nøkkelord: Hjerneslag, depresjon, livskvalitet, håp, helsefremmende arbeid. | |
