The association between educational level and adult mortality at individual level in Europe: a systematic review and meta-analysis

Abstract

Introduksjon Sosiale ulikheter bidrar til for tidlig dødelighet i Europa. Siden de er assosiert med modifiserbare faktorer, kan disse ulikhetene være følsomme for inngrep. Utdanning er av spesiell interesse for studiet av sosiale ulikheter. Utdanning er stabil gjennom voksen alder, og datainformasjon om utdanning er vanligvis lett å samle. Tilgjengelig litteratur bekrefter eksistensen av utdanningsulikheter i dødeligheten, og disse ulikhetene varierer avhengig av hvilke utdanningsnivåer som sammenlignes, kjønn, alder og på tvers av forskjellige regioner. Imidlertid mangler det oppsummerte resultater om utdanningsulikheter på europeisk nivå.

Mål Denne oppgaven tar sikte på å gjennomføre en systematisk gjennomgang og metaanalyse for å utforske sammenhengen mellom utdannelsesnivå og alle forårsaker dødelighet i Europa. Kunnskap om dette temaet kan gi grunnlag for politikkutforming og videre forskning. Hensynet vil bli gitt til hvordan utdanningsulikhetene i dødelighet varierer når man sammenligner forskjellige utdanningsnivåer, regioner, tidsperioder og sosiale grupper.

Metoder 15017 artikler ble identifisert etter et søk i forskjellige databaser. Sammendrag screening, detaljert lesing og datautvinning ble gjennomført med Center for Global Health Inequalities Research (CHAIN), mens dataanalysen ble utført individuelt. Forekomst av dødelighet var sammenlignet mellom forskjellige utdanningsnivåer og ved stratifisering etter region, tid, alder og kjønn.

Resultater Sammenhengen mellom utdanningsnivå og dødelighet er sterkest når man sammenligner høy utdannelse vs. lav utdannelse. Imidlertid har et ekstra utdanningsår alene fortsatt en statistisk signifikant effekt på dødeligheten. Ulikheter er større i Øst-Europa, og lavere i Britiske Øyene. De har økt over tid, er sterkere hos menn og yngre voksne.

Konklusjon Ulikheter i utdanningen varierer når man sammenligner forskjellige utdanningsnivåer, regioner, tidsperioder eller grupper. Ytterligere forskning kan bidra til å identifisere antall utdanningsår som er mest effektivt for å redusere dødsfaren, og forklare årsakene bak regionale ulikheter i utdanningsulikheter og deres økning over tid. Felles implikasjoner av disse funnene inkluderer behovet for en bedre forståelse av hvilken rolle ulike mediatorer og konfunderer spiller i sammenheng mellom utdanning og dødelighet. Potensialet for tiltak gjenstår: det faktum at utdanningsulikhetene varierer, viser at de kan modifiseres.

Introduction Social inequalities contribute to premature mortality in Europe. Being associated with modifiable factors, these inequalities could be sensitive to intervention. Education is of special interest in the study of social inequalities: education is stable throughout adulthood, and more easily communicated to researchers than other components of social inequalities. Available literature confirms the existence of educational inequalities in mortality, and these inequalities vary depending on which educational levels are compared, gender, age, and across different regions. However, there is a lack of synthesized results on educational inequalities at the European level.

Aim This thesis aims to conduct a systematic review and meta-analysis to explore the association between educational attainment and all-cause mortality in Europe. Increasing knowledge on this topic can provide knowledge for policy making and further research. Consideration will be given to how the educational inequalities in mortality vary when comparing different educational levels, regions, time periods, and social groups.

Methods 15017 articles were identified, following a search query in different databases. Abstract screening, full reading and extraction were conducted with the Centre for Global Health Inequalities Research (CHAIN), while data analysis was conducted individually. Hazard ratios of mortality were compared between different educational levels and upon stratification by region, time, age and gender.

Results The association between educational level and mortality is the strongest when comparing low versus high education. However, an additional year of educational alone still has a statistically significant effect on mortality. Inequalities are larger in Eastern Europe, and smaller in the British Islands. They have increased over time, are stronger in males and younger cohorts.

Conclusion Educational inequalities vary when comparing different educational levels, regions, time periods or groups. Additional research could help identifying the number of years of education most effectively reducing hazard of mortality, and further explain the causes behind regional disparities in educational inequalities and their increase over time. Joint implications of these findings include the need for a better understanding of the role of different mediators and confounders at play in the association between education and mortality. Potential for intervention remains: the fact that educational inequalities vary shows that they are modifiable. They could therefore be sensitive to interventions aiming to reduce inequalities in mortality.