Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorTingvold, Laila
dc.contributor.authorGabrielsen, Anne Gunn
dc.date.accessioned2021-09-25T16:20:30Z
dc.date.available2021-09-25T16:20:30Z
dc.date.issued2021
dc.identifierno.ntnu:inspera:78875574:47199664
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2782796
dc.descriptionFull text available on 2024-10-05
dc.description.abstractSammendrag Bakgrunn: Mange kvinner lider av depresjon under graviditet og i barnets første leveår. Samlebegrepene barseldepresjon eller fødselsdepresjon brukes oftest om slik psykisk sykdom. Prevalensen av fødselsdepresjon ser ut til å ha økt de siste tiårene, og rammer opptil 16-17% av kvinnene og deres familier hvert år. Førstegangsmødre har størst risiko. Nasjonale faglige retningslinjer for graviditet og barselomsorg anbefaler tidlig identifisering og behandling av de berørte kvinnene. Studier har vist at tidlig identifisering og støttende omsorg forhindrer eskalering av symptomer, og reduserer sykdomsbyrden og varigheten. Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS) er den eneste validerte screeningsmetoden for fødselsdepresjon. EPDS har ikke blitt iverksatt som en nasjonal screening, men brukes av mange jordmødre og helsesøstre i norske helsestasjoner for mor og barn. EPDS benyttes til norskspråklige kvinner. Hensikt: Målet med studien er å bidra til økt kunnskap om hvordan førstegangsfødende og aktuelt helsepersonell opplever EPDS screeningen. Videre å belyse under hvilke forhold kvinnene opplever deltakelse i EPDS som støttende og styrkende, og hvordan helsestasjonens jordmødre, helsesøstre og psykolog opplever de samme situasjonene. Metode: Kvalitativ metode er benyttet. Syv mødre som fødte sitt første barn i 2020 deltok i individuelle semistrukturerte intervjuer. Jordmødre, helsesøstre og psykolog, til sammen seks personer, deltok i et fokusgruppeintervju. Alle intervjuer ble gjennomført av denne masteroppgavens forfatter. Intervjudataene ble analysert med Tematisk Analyse beskrevet av Virginia Braun og Victoria Clarke. Funn og oppsummering: Studiens funn viser at førstegangsfødende opplever det vanskelig å initiere samtaler om psykisk helse med helsepersonell. Både mødre, jordmødre, helsesykepleiere og psykolog opplever EPDS som en konkret systematisk mulighet for samtale om følelsesmessige forhold. Førstegangsfødende opplever EPDS støttende og styrkende når EPDS skjemaet følges av faglig trygge og individuelt tilrettelagte oppfølgingssamtaler med relevant personell i helsestasjonen. Jordmødre, helsesøstre og helsestasjonspsykolog hadde sammenfallende opplevelser. Helsepersonellet opplever EPDS som særlig verdifullt når screeningen identifiserer nedstemthet og depresjon som kliniske vurderinger ikke hadde avdekket. Denne studien ble gjennomført under Covid-19 pandemien. Omfattende smittevernbestemmelser førte til ulike begrensninger i helsetilbudet for studiens mødre. Resultatene avdekker en viss diskrepans mellom førstegangsfødende sitt behov for aktiv oppmerksomhet på psykiske helse, helsepersonellets opplevelse av tjenesten, og den psykiske omsorgen kvinnene opplevde de fikk i studieperioden. Nøkkelord: Førstegangsfødende, fødselsdepresjon, svangerskapsdepresjon, barseldepresjon, Edinbourgh Postnatal Depression Scale (EPDS), helsefremmende, helsestasjon.
dc.description.abstractAbstract Background: Many women suffer from depression during pregnancy and the child's first year of life. The collective term postpartum depression is most often used about such mental illness. The prevalence of postpartum depression appears to have increased in recent decades, affecting up to 16-17% of women and their families each year. First-time mothers are at greatest risk. National professional guidelines for pregnancy and maternity care recommend early identification and treatment of the affected women. Studies have shown that early identification and supportive care prevent the escalation of symptoms and reduces the disease burden and duration. The Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS) is the only validated screening method for postpartum depression. EPDS has not been introduced as a national screening but is used by many midwives and Public Health Nurses in Norwegian maternal and child health centers. EPDS is used for Norwegian-speaking women. Purpose: The aim of the study is to contribute to increased knowledge about how first-time mothers and relevant health personnel experience the EPDS screening. Furthermore, to shed light on the conditions under which women experience participation in EPDS as supportive and empowering, and how midwives, nurses and psychologist experience the same situations. Method: Qualitative method is used. Seven mothers who gave birth to their first child in 2020 participated in individual semi-structured interviews. Midwives, Public Health Nurses and psychologist, six in total, participated in a focus group interview. All interviews were conducted by the author of this master's thesis. The interview data were analyzed with Thematic Analysis described by Virginia Braun and Victoria Clarke. Findings and summary: The study's findings show that first-time mothers find it difficult to initiate conversations about mental health with health professionals. Both mothers, midwives, health nurses and psychologists experience EPDS as a concrete systematic opportunity for conversation about emotional issues. First-time mothers experience EPDS as supportive and strengthening when the EPDS form is followed by professionally safe and individually tailored follow-up interviews with relevant personnel in the health station. Midwives, Public Health Nurses and a health center psychologist had similar experiences. Healthcare professionals perceive EPDS as particularly valuable when the screening identifies depression that clinical assessments had not revealed. This study was conducted during the Covid-19 pandemic. Extensive infection control regulations led to various restrictions in the health services for the study’s mothers. The results reveal a certain discrepancy between the first-time mothers' need for active attention to mental health, the health personnel's experience of the service, and the mental care the women experienced during the study period. Keywords: First-time mothers, Perinatal depression, Gestational depression, Postpartum depression, Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS), Health-promoting, Maternal and child health center.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.titleNår opplever førstegangsfødende EPDS som støttende, og hvordan opplever helsepersonellet de samme situasjonene? En kvalitativ studie under en pandemi.
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel