Show simple item record

dc.contributor.advisorMoksnes, Unni Karin
dc.contributor.advisorEspnes, Geir Arild
dc.contributor.authorMosand, Anne Siri Fallet
dc.date.accessioned2021-09-25T16:20:05Z
dc.date.available2021-09-25T16:20:05Z
dc.date.issued2020
dc.identifierno.ntnu:inspera:47076024:4526279
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2782779
dc.description.abstractUngdomstiden er en tid med mange raske utviklinger, blant annet kroppslige, psykologiske og sosiale endringer. Studier har vist at selvfølelse i ungdomstiden kan ha betydning for ulike helsemål både på kort sikt og på lang sikt, og det kan derfor være relevant å vite hva som påvirker selvfølelsen i denne perioden. Fysisk aktivitet har som kjent flere positive innvirkninger på den fysiske helsen, og det er studier som indikerer at det kan være positivt for selvfølelsen også. Men sammenhengene er ofte svake, og resultatene varierer mellom studier, noe som motiverer for mer forskning på temaet. Denne masteroppgaven ser derfor på sammenhengen mellom fysisk aktivitet og selvfølelse hos ungdom. Den består av to separate, men sammenknyttede artikler: en teoretisk artikkel, som ser på den eksisterende litteraturen på feltet, og en empirisk artikkel som undersøker sammenhengen i et utvalg av norske ungdommer. For å forstå sammenhengen mellom fysisk aktivitet og selvfølelse hos ungdom er det viktig å ha kunnskap om begrepene som er involvert, samt om selve ungdomstiden. Den teoretiske artikkelen ser derfor nærmere på dette, i tillegg til å undersøke den teoretiske og empiriske litteraturen på denne sammenhengen. Metoden er litteratursøk, og det er gjennomført søk etter teoretisk og empirisk litteratur på både engelsk og norsk. Et gjentagende funn er at gutter har høyere selvfølelse enn jenter, og at selvfølelsen i ungdomstiden viser seg å være relativ stabil. Noen studier har også funnet at gutter er mer fysisk aktive enn jenter, mens andre ikke har funnet en forskjell mellom kjønnene. Et annet gjentagende funn er at aktivitetsnivået, både trening og hverdagsaktivitet, går ned i løpet av ungdomstiden. Tidligere studier har også funnet en positiv sammenheng mellom fysisk aktivitet og selvfølelse hos ungdom. Samtidig er mange av disse sammenhengene små, studier har kort varighet, i tillegg til at det også er studier som ikke har funnet slike sammenhenger. Ved å bygge på den teoretiske artikkel, så gjennomfører den empiriske artikkelen en kvantitativ undersøkelse med statistiske analyser ved hjelp av data fra tverssnittundersøkelsen «Oppvekst i bygder» som ble gjennomført blant et utvalg norske ungdommer i alderen 13-19 år, høsten 2016. Dens mål er å undersøke kjønnsforskjeller i forbindelse med selvfølelse, stress og fysisk aktivitet, samt sammenhengen mellom fysisk aktivitet, stress og utfallsmålet selvfølelse, kontrollert for sosioøkonomisk status, alder og kjønn. Det blir funnet at gutter scorer signifikant høyere på selvfølelse enn jenter, jenter opplever signifikant mer stress, mens det ikke blir funnet noen kjønnsforskjell i forbindelse med fysisk aktivitet. Stress viser seg å ha en negativ sammenheng med ungdoms selvfølelse, mens det er en signifikant positiv sammenheng mellom fysisk aktivitet og selvfølelse blant ungdom, kontrollert for alle andre faktorer. Som en helhet kan funnene i denne masteroppgaven bidra med videre innsikt i faktorer som har betydning for ungdoms selvfølelse, og kan derav være av relevans for helsefremmende og forebyggende arbeid blant ungdom.
dc.description.abstractThe adolescent period is a time with many rapid developments, including bodily-, psychological- and social changes. Studies have shown that self-esteem in adolescence may influence different health outcomes both in the short term and in the long term, and it can therefore be relevant to have knowledge about what influences self-esteem in this period. Physical activity is known to have many positive effects on the physical health, and there are studies indicating that it may have positive effects on self-esteem as well. However, the found associations are often weak, and results vary between studies, motivating further research on this topic. This master’s thesis therefore looks at the association between physical activity and self-esteem in adolescents. It consists of two separate, but interconnected articles: one theoretical article, which looks at the existing literature in the field, and an empirical article looking at the association in a sample of Norwegian adolescents. To understand the association between physical activity and self-esteem in adolescents, it is important to have knowledge about the concepts involved, as well as the adolescent period itself. The theoretical article therefore looks at this more closely, in addition to investigating the theoretical and empirical literature on the association. The method is a literature search, and searches have been conducted for theoretical and empirical literature in both English and Norwegian. A recurring finding is that boys have higher self-esteem than girls, and that self-esteem in adolescence seems to be relatively stable. Moreover, some studies have found that boys are more physical active than girls, while other studies have not found such a difference between genders. Another recurring finding is that physical activity, both exercising and everyday activity, decreases during adolescence. Previous studies have also found a positive association between physical activity and self-esteem in adolescents. At the same time, there are studies who have not found an association, and of those who find an association many of the found associations are weak, and many studies have short duration. Building upon the theoretical article, the empirical article carries out a quantitative investigation with statistical analyses; using data from the cross-sectional survey “Oppvekst I Bygder” which was conducted in autumn 2016 amongst adolescents aged 13-19 in Norway. Its aim is to investigate gender differences on self-esteem, stress and physical activity, and the association between physical activity, stress and the outcome self-esteem, controlled for socioeconomic status, age and gender. It is found that boys score significantly higher on self-esteem than girls, girls experience significantly more stress, while no gender difference is found in relation to physical activity. It is also shown that stress has a negative association with adolescents’ self-esteem, while there is a significant positive association between physical activity and self-esteem in adolescents, controlled for all other factors. As a whole, the findings in this master’s thesis may contribute further insight into factors that are important for adolescents’ self-esteem, and may therefore be of relevance to health promotion and preventive work among adolescents.
dc.language
dc.publisherNTNU
dc.titleSelf-esteem in adolescence: The role of physical activity
dc.typeMaster thesis


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record