| dc.description.abstract | Sammendrag
Bakgrunn: Brukermedvirkning er lovfestet i norske helsetjenester, både på individ- og systemnivå, med hensikt å sikre kvalitet og skape en bærekraftig helsetjeneste. Etter vår kjennskap har ikke brukermedvirkning på individ- og systemnivå ved norske Frisklivssentraler (FLS-er) blitt kartlagt i tidligere studier. Hensikten med denne studien var derfor å kartlegge ansattes opplevelse av kultur, praksis, kunnskap og holdninger knyttet til brukermedvirkning på individ- og systemnivå i FLS. Videre var formålet å undersøke om ansattes holdninger til brukermedvirkning kan være knyttet til kjønn, alder, lederansvar, ansiennitet og opplevelse av kultur for brukermedvirkning
Utvalg og metode: Av totalt 530 ansatte ved FLS-er spredt rundt i Norge, besvarte 172 ansatte en nettbasert survey bestående av: (A) kunnskaps-, holdnings- og praksisspørsmål om brukermedvirkning på både individ- og systemnivå, og (B) demografiske- og organisasjonsspørsmål. Utvalget (N=172) bestod av 87,6 % kvinner; 63,9% fysioterapeuter, 76,5% hadde en bachelorgrad, 50,3% hadde en stillingsprosent mellom 20- og 50% i FLS, og 10,5% var fra Trøndelag. Deskriptive analyser og bivariate korrelasjonsanalyser i programvaren SPSS ble benyttet for analysen av innsamlet data.
Resultater: Studien hadde en svarprosent på 32,5. Majoriteten av ansatte (75,0%) hadde hørt eller lest om brukermedvirkning i FLS´ nasjonale føringer. De fleste ansatte (48,0%) opplevde kulturen for brukermedvirkning ved FLS som både god og dårlig. Ansatte rapporterte om praksis med brukermedvirkning på individnivå; 89,9% oppga å innhente innspill fra brukere. FLS utførte sjeldnere aktiviteter relatert til brukermedvirkning på systemnivå; 40,1% oppga at FLS innhentet informasjon fra brukerorganisasjoner, 8,2% oppga å ha brukerrepresentanter, 23,3% honorerte brukerrepresentanter, og 45,8% gjennomførte brukerundersøkelser. Respondentene hadde positive holdninger til brukermedvirkning, der 91,7% mente tjenestetilbudene ble bedre ved å involvere brukere i utformingen av FLS. Studien fant en positiv sammenheng mellom ansattes holdninger og ansattes ansiennitet (Cramers V=0,235, p=0,029). Det ble derimot ikke funnet noen sammenheng mellom ansattes holdning knyttet til kjønn, alder, ledelse eller ansattes opplevelse av kultur for brukermedvirkning i FLS.
Konklusjon: Majoriteten av FLS-er i Norge praktiserer brukermedvirkning på individnivå, men sjeldnere på systemnivå. Ansatte har positive holdninger til brukermedvirkning, men opplever kulturen for brukermedvirkning ved sin FLS som varierende. En detaljert veileder for hvordan en involverer og honorerer brukerrepresentanter i planlegging, gjennomføring og evaluering ved den enkelte FLS, kan være en løsning for å sikre kontinuerlig arbeid med brukermedvirkning på systemnivå. Et tiltak for å styrke kulturen for brukermedvirkning, og videre praksis med brukermedvirkning i FLS, kan være å øke kunnskap gjennom et strukturert undervisningsopplegg på arbeidsplassen. Basert på funnene i denne studien kan det ved fremtidige studier være hensiktsmessig å se på hvorvidt organisasjonsfaktorer har sammenheng med ansattes holdninger til, kultur for og praksis med brukermedvirkning i FLS. | |
| dc.description.abstract | Abstract
Background: User involvement is statutory in Norwegian health services, at both the individual and the system level, to secure quality and sustainability of services. To the best of our knowledge, no studies have examined user involvement in Healthy Life Centres (HLC) on a national basis. The aim of this study was to do a national mapping of knowledge, culture, attitudes towards and practices for user involvement among HLC´s employees and to investigate possible relationships between employees’ attitudes to user involvement based on gender, age, leadership, seniority, and experience of culture for user involvement.
Sample and method: Of a total of 530 employees from HLC, scattered throughout Norway, responded 172 a survey consisting of: (A) knowledge, attitude and practice questions for individualized and system-oriented user involvement and (B) demographic and organizational questions. The total sample (N = 172) consisted of 87.6% women; where the majority professionals were physiotherapists (63.9%). The majority of respondents (76.5%) had a bachelor's degree, 50.3% had a job percentage between 20-50% in HLC, and 10.5% were from Trondelag. Descriptive analysis and bivariate correlation analysis were conducted in the SPSS software to investigate the purpose of the study.
Results: The survey had a response rate of 32.5%. The majority of employees, 48.0%, experienced the culture of user involvement at HLC as both good and bad. Employees reported practice with user involvement at the individual level, where 89.9% received input from the users of HLC. The HLC performed user involvement less frequently at system-related activities; 40.1% reported HLC gathering information from user organizations, 8.2% reported having user representatives, 23.3% made payments to user representatives, and 45.8% completed user surveys. The respondents had positive attitudes towards user involvement, where 91.7% considered that HLC services were improved by involving users. There is a positive correlation between employee attitudes and employee seniority (Cramers V = 0,235, p = 0,029). This study did not find any correlation between employees´ attitude and gender, age, leadership or employees´ experience with culture of user involvement.
Conclusion: The majority of HLCs in Norway practice user involvement at an individual level, but less frequently at a system level. Most employees had heard or read about user involvement in HLC's national guidelines. Employees had positive attitudes towards user involvement, but experienced both good and bad culture of user involvement at their HLC. Detailed guidelines on how to involve and pay user representatives could help ensure continuous work on user involvement at the system level. One measure to strengthen the culture of user involvement, and further practice of user involvement, may be to increase knowledge through a structured teaching program in the workplace. Based on the findings of this study, it is recommended that future studies investigate whether organizational factors are related to employees' knowledge, attitudes to, culture for and practices of user involvement in HLC. | |
