Organisert idrett som helsefremmende arena

Abstract

Bakgrunn Nasjonale og lokale strategier i Norge har ungdomshelse som fokusområde, og erkjenner viktigheten av folkehelsearbeid på sentrale arenaer i ungdoms hverdagsliv. En stor andel av ungdom i Norge deltar eller har deltatt i idrett i løpet av barne- og ungdomsårene. Denne masterstudien undersøkte sammenhengen mellom selvrapportert helse og deltakelse i organisert blant ungdom i rurale kommuner i Sør-Trøndelag. Deretter ble det drøftet ulike faktorer som kan ha påvirkning på ungdomshelsa og hvorvidt organisert idrett kan være en helsefremmende arena i ungdomstiden.

Metode Studien var basert på en tverrsnittstudie med et studieutvalg på 1233 ungdommer i alderen 13 til 19 år. Deltakerne besvarte spørreskjema som inkluderte spørsmål om selvrapportert helse og deltakelse i organisert idrett. Datamaterialet ble analysert med deskriptive analyser, ANOVA-test, korrelasjonsanalyse og multippel lineær regresjonsanalyse.

Resultat Selvrapportert helse hadde en svak signifikant og negativ sammenheng med deltakelse i organisert idrett. Gjennomsnittskåren i selvrapportert helse steg i idrettsgruppene frem til ungdommene som deltok 2 – 3 dager i uka, og ungdom som deltok i organisert idrett 4 – 7 dager i uka rapporterte signifikant lavere gjennomsnittsskår i selvrapportert helse enn de andre idrettsgruppene. Stigende skår i selvrapportert helse betydde opplevelse av bedre helse.

Konklusjon Det var ikke mulig å trekke kausale sammenhenger. Funnene i denne studien kunne antyde at organisert idrett både kan være en helsefremmende og helsesvekkende arena i ungdomstiden. Tidligere forskning og rapporter fra nasjonale undersøkelser i Norge har vist at elementer i organisert idrett kan ha en positiv sammenheng med selvrapportert helse. Denne studien undersøkte sammenhengen mellom selvrapportert helse og mengden deltakelse i organisert idrett, og det trengs videre forskning for å se på sammenhengen mellom andre områder innen organisert idrett og ungdomshelse.

Nøkkelord: Selvrapportert helse, organisert idrett, ungdom, helsefremming

Background In Norway both national and local strategies have health among adolescents as an arena in focus and recognizes the importance of arenas that promotes health among adolescents. A big part of adolescents in Norway participate or have participated in organized sports during childhood and adolescence. This master thesis investigated the relationship between self-reported health and participation in organized sports. Further the discussion included various factors that could have impact on adolescent’s health and whether organized sports could be a health-promoting arena in adolescence.

Methods The study is based om a cross-sectional study of 1233 adolescents aged 13-19 years. The participants answered a questionnaire including questions about self-rated health and participation in organized sports. Data were analysed with descriptive analysis, ANOVA-test, correlation analysis and multiple linear regression analysis.

Results Self-rated health had a weakly negative and significant relation with participation in organized sports. The mean score in self-rated health increased among the groups of sports until the adolescents who participated 2 – 3 days a week. The adolescents who participated 4 – 7 days a week reported a significant lower mean score in self-rated health compared to the other groups of sport. An increase in self-rated health score means reporting better health status.

Conclusion No causal conclusion was possible. The findings in this study suggests that organized sports could be both a health promoting and health debilitating arena in adolescence. Previous research and reports from national surveys in Norway have shown that elements in organized sport could have a positive relation to health among adolescents. This study investigated the relationship between self-rated health and the frequency of participation in organized sports and further investigation is needed to see if any other areas in organized sports could have influence on health among adolescents.

Keywords: Self-rated health, organized sports, adolescents, health promotion