Peer support i kommunal rehabiliteringstjeneste

Abstract

Innledning: Artikkelen belyser etterspørselen for implementering av peer support fra sykepleiere som jobber i rehabiliteringsavdelinger. Samtidig belyser artikkelen sykepleiernes tanker om rekruttering av deltakere blant deres pasienter

Metode: For å undersøke tidligere kjennskap til bruk av peer support, samt kartlegge etterspørselen av det, ble det sendt ut en digital spørreundersøkelse til sykepleiere med fast ansettelse ved to ulike kommunale rehabiliteringsavdelinger. Spørreundersøkelsen ble gjennomført i mars 2020, og analysert ved hjelp av Excel.

Resultater: Resultatene tyder på at det er manglende kjennskap til og erfaring med bruk av peer support ved disse kommunale rehabiliteringsavdelingene. Den viser og at sykepleierne ikke visste hvorvidt deres pasienter ville vært interesserte i å delta som peer support etter endt rehabilitering.

Konklusjon: På grunn av valget av metode er det vanskelig å konstatere hvorfor det er manglende kjennskap til og erfaring med bruk av peer support, samt å si hvorvidt pasientene ville vært interessert i å delta selv etter endt rehabilitering. Studien har ført til en viss innsikt fra sykepleiernes perspektiv, men det vil være nødvendig med ytterligere studier på fremgangsmåte, gjennomføring og individuell nytteverdi ved å ta i bruk frivillige for å kunne forsvare implementering av innovasjonen.

Introduction: The objective of this article is to identify the demand for the implementation of peer support from nurses working in rehabilitation departments. The article simultaneously illustrates the nurses’ thoughts about recruitment of participants among their patients.

Method: In order to examine the prior knowledge of the use of peer support, as well as mapping the demand, an online survey was sent out to the nurses with a fixed position percentage at two different municipal rehabilitation departments. The survey was conducted in March 2020 and analyzed using Excel.

Results: The results indicate that there is a lack of knowledge to and experience using peer support in these municipal rehabilitation departments. It also shows that the nurses did not know whether or not their patients would be interested in participating as peer support after their completed rehabilitation.

Conclusion: Due to the choice of method, it is difficult to assert why there is a lack of knowledge and experience with the use of peer support, as well as to say whether or not the patients would be interested in participating after the rehabilitation was completed. The study has led to some insight from the nurses’ perspective, but further studies on methodology, implementation and individual utility will be necessary to defend the implementation of the innovation.