Kvalitet i hjemmesykepleien - en kvalitativ studie av ansattes perspektiv

Abstract

Bakgrunn: I Norge øker antall eldre. Det er et mål at eldre skal bo hjemme så lenge som mulig, og derfor vil de som har behov for hjelp i større grad få denne hjelpen i hjemmet. På bakgrunn av dette vil antall tjenestemottakere av hjemmesykepleien øke. Innføring av Samhandlingsreformen (Meld. St. nr. 47) har medført at de som mottar hjemmesykepleie har mer komplekse og faglig krevende behov. Dette fører til at presset på hjemmesykepleien blir større. Det er gjort lite forskning på kvaliteten i hjemmesykepleien, og det er manglende kunnskap om kvaliteten på tjenestene som ytes, samt hva som har betydning for gode tjenester. Målet med denne studien var å få innsikt i hvilke faktorer ansatte i hjemmesykepleien mente måtte være til stede for å yte tjenester med god kvalitet.

Metode: Studien er en kvalitativ intervjustudie med semi-strukturerte intervju. Det ble gjennomført individuelle intervju med åtte ansatte i hjemmesykepleien fra tre ulike enheter. Alle var faglærte og hadde mellom 80 og 100% stilling. Arbeidserfaring i hjemmesykepleien varierte fra 2-22 år. Kvalitativ innholdsanalyse ble brukt til å analysere det transkriberte datamaterialet.

Resultat: Basert på det innsamlede datamaterialet ble det identifisert fire hovedkategorier av faktorer de ansatte i hjemmesykepleien mente måtte være til stede for å yte tjenester med god kvalitet. Den første var en arbeidsplass med kompetanse. Her mente de at kompetanse, erfaring og muligheten til kompetanseheving var viktig. Den andre var kommunikasjon, informasjonsflyt og samhandling. I forbindelse med dette var det å se brukernes behov, kommunikasjon mellom ansatte, oppdatering av oppdrag, informasjon og kunnskap om brukeren, samarbeid med nøkkelpersoner og arbeidsklima viktig. Den tredje var organisering, hvor kontinuitet i pleien og organisering av arbeidsoppgaver ble trukket frem, og den siste var ressurser, hvor bemanning og tid var viktig.

Konklusjon: De ansatte mente at tjenestekvaliteten jevnt over var god. Imidlertid påpekte de en del faktorer som var viktig for å hindre kvalitetsbrist. Funnene i denne studien samsvarer med tidligere forskning som viser at faktorene har betydning for god tjenestekvalitet, og på flere av områdene er det avdekket mangler. Det er viktig å jobbe med faktorene på alle nivå hvis en har et ønske om å forbedre tjenestene.

Nøkkelord: Kvalitet, tjenestekvalitet, hjemmesykepleie, sykepleie, kvalitativ metode

Background: In Norway, the number of elderly is increasing. It is a goal that elderly should live at home for as long as possible, and therefore those in need of help, will get that at home. Based on this, the number of service recipients of home health care services will increase. The introduction of the Norwegian Care Coordination Reform (Meld. St. Nr. 47) have entailed that those who receive home care have more complex and professionally demanding needs. As a result, pressure on home care services is increasing. Little research has been done on the quality of home health care services, and there is a lack of knowledge about the quality of the services provided, and what factors are important for good services. The aim of this study was to gain insight into the factors that employees in the home health care services thought had to be present to provide good quality services.

Method: This study is a qualitative interview study with semi-structured interviews. Individual interviews were conducted with eight emloyees in home health care services from three different units. They were all skilled workers and worked between 80% and 100%. Work experience in home health care varied from 2-22 years. Qualitative content analysis was used to analyze the transcribed data.

Results: Based on the collected data, four main categories of factors the staff thought had to be present to provide good quality services were identified. The first one was a workplace with competence. Here they considered that competence, experience, and the possibility of competence raising were important. The second category was communication, information flow and interaction. In connection with this, seeing the users´ needs, communication between the staff, getting updated on tasks, information and knowledge about the user, collaboration with key persons and working climate were important. The third category was organisation, where continuity in care and organisation of tasks were highlighted. The last one was resources, where staffing and time were important.

Conclusion: The staff felt that the quality of the services overall was good. However, they pointed out some factors that were important to prevent inadequate care. The findings of this study are consistent with previous research showing that the factors have an impact on quality of services, and in several of the areas some deficiencies were revealed. It is important to work with the factors at every level if one wishes is to improve the services.

Keywords: Quality, quality of care, home health care, nursing, qualitative method