Rapportering av mistanke om barnemishandling - en kartleggingsstudie blant radiografer

Abstract

Temaet for oppgaven er barnemishandling, hvor formålet med studien er å se på hvordan yrkeserfaring og grad av opplæring hos radiografer har en sammenheng med rapporteringsvaner. Vi vil også kartlegge kunnskapen til de ulike radiografene ved at de bedømte egen kunnskap om ulike tegn knyttet opp mot mistanke om barnemishandling, samt i hvilken grad de føler kunnskapen de har er god nok.

Bakgrunn for oppgaven tar utgangspunkt i vår egen erfaring, da vi har sett tendenser til manglende fokus på dette temaet både teoretisk og praktisk. Dessuten er dette et tema som er svært relevant for helsepersonell generelt, og interessen økte for tema når vi begynte å se tendenser til at manglende kunnskap og opplæring gikk igjen i mange tidligere studier.

Vi har benyttet oss av en kvantitativ metode der radiografene skulle svare på et spørreskjema. Spørreskjemaet ble sendt ut til radiografer i hele Norge, i håp om å få et representativt resultat. Innsamlet data blir presentert i figurer og tabeller, og det ble utført kji-kvadrattester, med en signifikansverdi på 0,05 for å sjekke om resultatene er signifikante eller ikke.

Da vi kartla kunnskap var “skade og forklaring stemmer ikke overens” det alternativet som fikk størst oppslutning (77,5%) blant radiografene når de skulle velge ut viktige kriterier som skulle være på plass for at de skulle melde i fra mistanke om barnemishandling. Når det gjelder grad av opplæring viser det seg at radiografer som har fått opplæring i og lest retningslinjer, rapporterer sin mistanke oftere enn radiografer som ikke har fått opplæring i retningslinjer. Man ser også at radiografer med relevant videre- og etterutdanning har større sannsynlighet for å vite hvor de skal melde inn mistanke om barnemishandling. Derimot fant vi ingen signifikant sammenheng mellom yrkeserfaring og rapporteringsvaner.

Studien viser at radiografene sitter på verdifull kunnskap om tema, men at de selv mener at de hadde vært mer komfortabel i prosessen om det hadde vært mer fokus på det aktuelle tema under utdanning og videre i arbeidslivet. Videre viser det seg også at det er en betydelig sammenheng mellom grad av opplæring og rapportering av barnemishandling, men vi kan ikke si at det er en signifikant sammenheng mellom yrkeserfaring og rapportering, selv om man ser tendenser til det i studien.

The theme of the thesis is child abuse, where the purpose of the study is to look at how professional experience and degree of training of radiographers is related to reporting habits. We will also map the knowledge of the various radiographers by letting them assess their own knowledge of various signs related to suspected child abuse, as well as the extent to which they feel the knowledge they have is good enough.

The background for the thesis is based on our own experience, as we have seen tendencies to lack of focus on this topic both theoretically and practically. In addition, this is a topic that is very relevant for health professionals in general, and interest in the topic increased when we began to see tendencies that lack of knowledge and training recurred in many previous studies.

We have used a quantitative method where the radiographers were to answer a questionnaire. Collected data are presented in figures and tables, and chi-square tests were performed, with a significance value of 0.05 to check whether the results are significant or not.

When we mapped knowledge, "injury and explanation do not match" was the alternative that received the most support (77.5%) among radiographers when they had to select important criteria that should be in place for them to report suspected child abuse. It turns out that radiographers who have received training in and read guidelines report their suspicions more often than radiographers who have not received training in guidelines. It also seems like radiographers with relevant further and continuing education are more likely to know where to report suspected child abuse. On the other hand, we did not find any significant association between work experience and reporting habits.

The study shows that the radiographers have valuable knowledge about the topic, but that they believe that they would have been more comfortable in the process of reporting child abuse if there had been more focus on the relevant topic during education and further in working life. Furthermore, it also turns out that there is a significant association between the degree of education and reporting of child abuse, but we can not say that there is a significant association between professional experience and reporting, even if one sees tendencies to it in our study.