Utprøving av ny rutine for tarmtømming før CT-doseplanlegging for pasienter som skal strålebehandles mot prostata

Abstract

Formål: Hensikten med prosjektet er å finne ut hvilken prosedyre for tarmtømming som gir færrest avbrytelser under CT-doseplan for prostatakreftpasienter.

Metode: Dette var et kvalitetssikringsprosjekt hvor to prosedyrer ble tatt i bruk og avbrytelser underveis i CT-doseplan ble registrert ved begge prosedyrer. Prosedyre A var standard prosedyre ved avdelingen. Prosedyre B var foreslått prosedyre, hvor mikroklyster ble tatt i forkant av CT-doseplan. Registreringsperioden var på fire måneder, og alle registreringene ble pseudonymisert. Prosjektet inkluderte alle prostatakreftpasienter som skulle starte strålebehandling, og skulle ta CT-bilder til doseplanlegging i forbindelse med oppstart av strålebehandlingen. Data er analysert ved hjelp av Fishers eksakte test. Fire variabler var inkludert i registreringsskjemaet: (1) pasienten tok mikroklyster selv før CT-doseplan, (2) pasienten gjennomførte CT-doseplan uten tarmtiltak, (3) et tarmtiltak var nødvendig for å gjennomføre CT-doseplan og (4) flere tarmtiltak var nødvendig for å gjennomføre CT-doseplan.

Resultater: Data fra 43 pasienter ble inkludert i prosjektet. 30 pasienter fulgte Prosedyre A og 13 pasienter fulgte Prosedyre B. Fishers eksakte test indikerte en signifikant reduksjon i behov for tarmtiltak ved Prosedyre B (0%, 0/13), sammenlignet med Prosedyre A (50%, 15/30) (p<.05).

Konklusjon: Innsamlet data viser en signifikant forskjell mellom utfallet av prosedyrene. Prosedyre B førte til null avbrytelser under CT-doseplan for pasientene (0/13), mens halvparten av pasientene måtte avbryte CT-doseplan ved Prosedyre A (15/30). Våre resultater viser at implementering av et mikroklyster kan anbefales. Implementering av Prosedyre B kan derfor gjøre undersøkelsen mindre ressurskrevende for stråleterapeutene.

Nøkkelord: prostate cancer; enema; microenema; image guided radiotherapy; CT image acquisition; planning CT

Purpose: The purpose of this project is to find out which procedure for rectal intervention leads to fewest interruptions during a planning CT scan for patients with prostate cancer.

Method: This quality assurance project was designed to compare two procedures. The procedures were applied prior to the planning CT scan and disruptions throughout were registered in a form. Procedure A was the standard procedure, while Procedure B was the suggested procedure where a microenema was administered prior to the examination. The project’s registration period was over four months, and all registrations were pseudonymized. We included all patients with prostate cancer who had a planning CT scan scheduled prior to starting up radiation therapy. The data was analyzed with Fisher's exact test. Four variables were included in the registration form: (1) the patient took a microenema on their own before the planning CT scan, (2) the patient completed the planning CT scan without rectal intervention, (3) a rectal intervention was necessary to complete the planning CT scan and (4) several rectal interventions were necessary to complete the planning CT scan.

Results: Data from 43 patients were included in the project. 30 patients followed Procedure A, while 13 patients followed Procedure B. Fisher's exact test indicated a significant reduction in the need for rectal intervention with Procedure B (0%, 0/13), compared to Procedure A (50%, 15/30) (p <.05).

Conclusion: There was a significant difference between the outcome of the procedures. Procedure B led to zero disruptions during the planning CT scan (0/13), while Procedure A led to disruptions for half of the patients (15/30). Therefore, there is evidence in favor of implementing a microenema. Implementation of Procedure B may therefore free resources for the radiation therapists.

Keywords: prostate cancer; enema; microenema; image guided radiotherapy; CT image acquisition; planning CT