Evaluation of a new interdisciplinary teaching on obesity and mental health in health professionals’ education

Abstract

Bakgrunn: Fedme er en multifaktoriell og kompleks sykdom med mange følgesykdommer. Fedme blir ofte sett på som selvforskyldt, og personer med fedme blir ofte utsatt for vektstigma. Vektstigma forekommer blant ulike helseprofesjoner. Det er dermed behov for å utvikle pensum for høyere utdanning for å styrke ferdighetene til fremtidig helsepersonell.

Hensikt: Hensikten med studien var å forbedre fremtidig helsepersonells forståelse av sammenhengen mellom fedme og psykisk helse, med den hensikt å forbedre forebygging og behandling av pasienter med fedme.

Metode: En “mixed-method” studie ved bruk av fokusgruppe intervju (N=6) og en retrospektiv kvantitativ studentevaluering av en forelesning (N=36) ble gjennomført med studenter fra et medisinsk fakultet ved NTNU. Informantene ble bedt om å dele sine erfaringer med (1) innholdet og (2) formen av en ny type forelesning om fedme ved hjelp av interaktiv læring og gruppediskusjoner. Både spørreskjemaet og fokusgruppeintervjuet hadde som mål å forstå hvilke aspekter av forelesningen studentene anså som viktig for læringsutbyttet. Fortolkende fenomenologisk tilnærming ble anvendt til å analysere de kvalitative dataene.

Resultat: Resultatene viser at studenter i helseprofesjonell utdanning generelt har en biomedisinsk forståelse av fedme, og det er et behov for økt kunnskap om kompleksiteten og underliggende årsaker av fedme. Resultatene fra denne studien viser at negative holdninger til pasienter med fedme var påvirket av manglende kunnskap. Etter en kort forelesning om fedme og psykisk helse beskrev studentene å ha oppnådd en høyere bevissthet om negative holdninger til pasienter med fedme og økt kunnskapsnivå gjennom den interaktive læringen og refleksjon gjennom diskusjon i mindre grupper. Funnene i denne studien støtter behovet for pensum som øker studentenes forståelse av kompleksiteten av fedme og bevissthet om egne holdninger.

Konklusjon: Denne studien indikerer et behov for pensum om fedme og psykisk helse for studenter i helseprofesjonsutdanning. En kort forelesning som inkluderer gruppediskusjon i kombinasjon med digitale verktøy og klinisk-praktiske eksempler kan være en måte å utvide studenters kunnskap om fedme. Ved å undersøke egne erfaringer og holdninger i en trygg læringssituasjon, kunne studentene endre holdninger knyttet til fedme, og uttrykte at de var bedre forberedt til å behandle pasienter med fedme.

Background: Obesity is a multifactorial and complex disease with numerous comorbidities. Obesity is often seen as self-inflicted, and people with obesity are frequently exposed to weight stigma. Weight stigma is present at different health care facilities. Thus, there is a need for development of educational curriculum in higher education to strengthen the skills of future health care professionals.

Purpose: The purpose of this study was to improve future health professionals´ understanding of the association between obesity and mental health, with the intention of improving prevention and treatment for patients with obesity.

Methods: A mixed method study using focus group interview (N=6) and a retrospective quantitative student evaluation of a lecture (N=36) was conducted with students from a medical faculty at NTNU. The informants were asked to share their experiences with the (1) content and (2) form of a new short lecture on obesity using interactive learning and group discussions. Both the feedback form and the focus group interview aimed to understand which aspects of the lecture students considered as important for their learning outcomes. Interpretative phenomenological approach was used to analyze the qualitative data.

Results: The results show that health professional students in general have a biomedical understanding of obesity, and that there is a need for increased knowledge about the complexity and underlying causes of obesity. Results from this study show that negative attitudes toward patients with obesity was affected by lack of knowledge. After participating in a short lecture on obesity and mental health, students described a higher awareness of negative attitudes towards patients with obesity and increased level of knowledge. Students described increased awareness through interactive learning and reflecting through discussions in small groups. The findings of this study support the need for curriculum increasing students understanding of the complexity of obesity and awareness of own attitudes.

Conclusion: This study indicates a need for educational curriculum about obesity and mental health for students in health professionals’ education. A short lecture including group discussion combined with digital tools and clinical cases can be a transformative way to expand students´ knowledge of obesity. By examining own experiences and attitudes in a safe learning setting, students could change their narratives related to obesity, and expressed more prepared to treat patients with obesity.