| dc.description.abstract | Introduksjon. Fedme og insulinresistens er assosiert med en forhøyet risiko for diabetes type 2 og kardiovaskulære sykdommer. Strategier som innebærer diett og trening står i front i behandlingen mot fedme, for å forhindre utviklingen av fedme-relaterte sykdommer, slik som diabetes type 2. Individer flest synes det er vanskelig å følge de nåværende anbefalingene for fysisk aktivitet og helsevennlig spising. Tidsbegrenset spising (TRE) og høyintensitetsintervaller (HIT) er to alternative strategier som har vist seg å forbedre glykemisk kontroll. Dog, det har fortsatt ikke blitt fastslått om kombinasjonen av TRE og HIIT kan ha noen tilleggsfordeler. Mål. Hovedmålet med denne oppgaven var å undersøke den isolerte og kombinerte effekten etter syv uker med TRE og HIT på glykemisk kontroll hos kvinner i reproduktiv alder med overvekt og fedme. Et andre mål var å undersøke den isolerte og kombinerte effekten av TRE og HIT på andre kardiometabolske helseutfall. Metode. Dette var en randomisert kontrollstudie som inkluderte 50 kvinner (33.4 ± 7.4 år; 32.1 ± 4.3 kg) tilfeldig fordelt på fire grupper; TRE (tidsvindu for inntak av mat ≤10 t/d), HIT (3x/u), TRE og HIT (TREHIT), eller kontrollgruppe (CON). Blodprøvetaking og kardiopulmonal belastningstest ble gjennomført på baseline og etter en syv-ukers intervensjon. Resultat. Trettitre kvinner fullførte intervensjonen (TRE; n = 9, HIT; n = 10, TREHIT; n= 9, og CON; n = 11). Det daglige tidsvinduet for inntak av mat i TRE og TREHIT var 9.3 ± 0.7 t/d og 8.9 ± 0.6 t/d. Kvinnene i HIT og TREHIT gjennomførte 89±11% og 94±16% av de planlagte treningstimene. Det var ingen forskjell mellom gruppene på glukose «area under the curve» (AUC) etter en 2-t oral glukosetoleransetest (p=0.62), heller ikke en signifikant forskjell innad i gruppene fra baseline til etter syv uker på dette utfallet. Det var en signifikant reduksjon i fasteglukose i TREHIT- gruppen på -0.2 mmol/L (95%CI: -0.3,-0.01), uten en signifikant forskjell mellom gruppene (p=0.15). Diastolisk blodtrykk sank i TRE-gruppen (-0.5 mmHg, 95%CI: -9.1, -0.9). Det maksimale oksygenopptaket (VO2maks) økte i HIT- og TREHIT-gruppene, med 1.6 ml/kg/min (95%CI: 0.9,2.3) og 2.7 ml/kg/min (95%CI: 0.6,4.9). Konklusjon. De preliminære resultatene fra denne studien foreslår ingen forandringer i glukose AUC, men lovende tendenser til forbedringer i fasteglukose etter TREHIT, i diastolisk blodtrykk etter TRE, og i VO2maks etter HIT og TREHIT. Høy tilslutning ble rapportert i alle intervensjonene, noe som foreslår at TRE og HIT er gjennomførbare strategier for kvinner i reproduktiv alder med overvekt og fedme. Dog, langsiktig tilslutning trenger å bli fastslått. | |
| dc.description.abstract | Introduction: Obesity and insulin resistance are associated with an increased risk of type 2 diabetes and cardiovascular diseases. Diet and exercise strategies are the first-line treatment in obesity, in order to prevent obesity-associated conditions, such as type 2 diabetes. However, most individuals find it hard to follow current recommendations of physical activity and healthy eating. Time-restricted eating (TRE) and high-intensity interval training (HIT) are two alternative strategies shown to improve glycemic control; however, it is still undetermined whether the combination TRE and HIT have additive effects. Aim: The main aim of the current thesis was to investigate the isolated and combined effects after seven-weeks of TRE and HIT on glycemic control in reproductive-aged women with overweight and obesity. A secondary aim was to examine the isolated and combined effects of TRE and HIT on other cardiometabolic health outcomes. Methods: This was a randomized controlled trial which included 50 women (33.4 ± 7.4 years; 32.1 ± 4.3 kg), who were randomly allocated to one out of four groups; TRE (eating window ≤ 10 h/d), HIT (3x/week), TRE and HIT (TREHIT), or a control (CON) group. At baseline, and after seven weeks of follow-up, blood sampling and cardiopulmonary testing were performed. Results: Thirty-three women completed the intervention (TRE; n = 9, HIT; n = 10, TREHIT; n = 9, and CON; n = 11). The daily eating window in TRE and TREHIT was 9.3±0.7 h/d and 8.9±0.6 h/d, respectively, and women allocated to HIT and TREHIT completed 89±11% and 94±16% of the scheduled training sessions, respectively. There was no between- group difference in glucose area under the curve (AUC) after a 2-h oral glucose tolerance test (p = 0.62), nor any significant within-group differences from baseline to after seven weeks in this outcome measure. There was a significant decrease in fasting glucose in the TREHIT group of -0.2 mmol/L (95%CI: -0.3,-0.01), without a significant between-group difference (p = 0.15). Diastolic blood pressure decreased in the TRE group (-5.0 mmHg, 95%CI: -9.1,-0.9). Maximal oxygen uptake (VO2max) increased in the HIT and TREHIT group, with 1.6 ml/kg/min (95%CI: 0.9,2.3) and 2.7 ml/kg/min (95%CI: 0.6,4.9), respectively. Conclusion: The preliminary results of the current study suggest no changes in glucose AUC, however, promising tendencies for improvement in fasting glucose after TREHIT, in diastolic blood pressure after TRE, and in VO2max after HIT and TREHIT. High adherence was reported in all the interventions, suggesting that TRE and HIT are feasible strategies for reproductive-aged women with overweight and obesity. However, long term adherence needs to be established. | |
