Effects of aerobic exercise intensity on depressive symptoms in patients with metabolic syndrome

Abstract

Bakgrunn: Både metabolsk syndrom (MetS) og depresjon gir opphav til økt risiko for å utvikle livsstilssykdommer, funn tyder på at MetS og depresjon har en toveis assosiasjon. Trening har vist seg å være en effektive måte for å forbedre både metabolske komponenter og depressive symptomer, men det er uklart hvilke treningsformer, -intensiteter og -volum som har størst effekt på depressive symptomer. Denne randomiserte kontrollerte studien (RCT) forsøker å utforske og sammenlikne effektene av lavt og høyt volum av aerobic intervall trening (AIT) og kontinuerlig trening med moderat intensitet (MICT) hos pasienter med MetS. Metoder: Denne RCTen er en understuden av EX-MET studien, en multisenter-studie for pasienter over 30 år med MetS (n= 85), i henhold til kriteriene fra International Diabetes Federation. Deltakerne ble randomisert til en av tre treningsgrupper: 1 x 4 minutter med AIT ved 85-95% av høyeste observerte hjerterate (HRpeak), tre ganger i uken (1-AIT); 4 x 4 minutter med AIT ved 85-95% av HRpeak, tre ganger i uken (4-AIT); ≥ 30 minutter med MICT ved 60-70% av HRpeak, fem – syv ganger i uken. Målinger av metabolske komponenter, kardiorespiratorisk fitness, antropometriske og demografiske data, og depressive symptomer ble gjort ved oppstarten av studien, etter 16 uker, og etter ett år. Resultater: Verken 1-AIT, 4-AIT eller MICT hadde en effekt på depressive symptomer etter 16 uker eller ett år. Det ble ikke funnet noen signifikante forskjeller mellom gruppene. Med gruppene slått sammen, og stratifisert for pasienter med forekomst av moderate depressive symptomer ifølge Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS), ble det funnet en beskjeden (median = 2.0, p = 0.040) endring i depressive symptomer etter 16 uker. Konklusjon: Deltakerne i studien ble rekruttert uten hensyn til innledende depressive symptomer, noe som sannsynligvis gjorde det vanskelig å finne en effekt av intervensjonene. Fremtidig forsking burde forsøke å rekruttere MetS-pasienter med høyere grad av depressive symptomer, og inkludere kontrollgruppe som gjennomgår vanlig behandling.

Background: Both the metabolic syndrome (MetS) and depression pose an increased risk of developing lifestyle diseases, and research suggest there is a bi-directional association between MetS and depression. Exercise has been shown to be effective in improving both metabolic components and depressive symptoms, however it is unclear what exercise modality, intensity and volume is most prominent in reducing depressive symptoms. This randomized control trial (RCT) aims to investigate and compare the effects of low- and high-volume aerobic interval training (AIT) and moderate intensity continuous training (MICT) in patients with MetS. Methods: This RCT is a sub-study of the EX-MET study, a multi-centre trial, including patients with MetS (n = 85) according to the International Diabetes Federation criteria, aged ≥ 30 years. Participants were randomized to one of three training groups: 1 x 4 minutes AIT at 85 – 95% of peak heart rate (HRpeak), three times/week (1-AIT); 4 x 4 minutes of AIT at 85-95% of HRpeak, three times/week (4-AIT); ≥ 30 minutes of MICT at 60-70% of HRpeak, five – seven times/week. Measurements of metabolic components, cardiorespiratory fitness, anthropometrics, demographics and depressive symptoms were performed at baseline, after 16 weeks, and after one year. Results: Neither 1-AIT, 4-AIT nor MICT showed any effect on depressive symptoms after 16 weeks or one year. No significant between groups differences was detected. With groups pooled together, and stratified for patients meeting the Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS) cut-off point for moderate presence of depressive symptoms (score ≥ 8), a modest (median = 2.0, p = 0.040) change was found after 16 weeks. Conclusion: Participants in this study were recruited regardless of initial depressive symptoms, which likely led to a difficulty in finding an effect of the exercise interventions. Future research on this topic might aim to recruit MetS patients with higher initial presence of depressive symptoms, as well as include a regular treatment control group.