Investigation of Differences in Appetite-Related Hormones and Subjective Feelings of Appetite Between Patients with Suboptimal and Optimal Weight Loss Ten Years After Roux-en-Y Gastric Bypass Surgery

Abstract

Sammendrag (norsk) Undersøkelse av forskjeller i appetittrelaterte hormoner og subjektiv appetitt opplevelse mellom pasienter med suboptimal og optimal vektnedgang 10 år etter Roux-en-Y Gastrisk Bypass kirurgi Introduksjon: Roux-en-y gastrisk bypass (RYGB) er den mest effektive metoden for å oppnå vektnedgang på lang sikt. Likevel er det en undergruppe av pasientene som opplever suboptimal vektnedgang (SWL). Formålet med denne studien var å undersøke forskjeller i appetittrelaterte hormoner og subjektiv opplevelse av appetitt mellom pasienter med suboptimal versus optimal vektnedgang (OWL) 10 år etter RYGB. Metoder: Voksne pasienter som har tatt RYGB for mer enn 10 år siden ble rekruttert fra Bariatric Surgery Observation Study (BAROBS) i Helse Midt-Norge. Deltakere som hadde gått ned ≥ 50% av overvekten (EWL) ble kategorisert som OWL, mens de som hadde gått ned < 50% av overvekten ble kategorisert som SWL. Blodprøver for aktiv ghrelin (AG), aktiv glucagon-like peptide-1 (GLP-1), peptide YY (PYY), og insulin ble tatt sammen med visual analogue scale (VAS) på 100 mm som ble brukt for å måle subjective opplevelser av sult, metthet, prospektivt matinntak (PFC) og lyst på mat (DTE). Begge innsamlingene ble gjort før og etter en standardisert frokost ved 15, 30, 45, 60, 90, 120, og 150 minutter. VAS ble ikke samlet ved 45 min. Resultater: Totalt 33 deltakere (91% kvinner) med en gjennomsnittsalder på 50.8 ± 7.6 år, og BMI på 35.4 ± 10.1 kg/m2 deltok. OWL-gruppen hadde høyere basalt og area under the curve (AUC) for plasmakonsentrasjon av AG (henholdsvis P = 0.047 og P = 0.004). Basal AG plasmakonsetrasjon hadde en positiv korrelasjon med %EWL (P = 0.053). For AG AUC var det signifikant positiv korrelasjon med både %EWL og %TWL (henholdsvis P = 0.007 og P = 0.005), og negativ korrelasjon med % vektgjennoppgang (WR) (P = 0.033). For basal GLP-1 var det en signifikant negativ korrelasjon med %TWL (P = 0.045). For basal insulin var det en positiv korrelasjon med %WR (P = 0.003). SWL-gruppen hadde høyere sum for PFC i fastende (P = 0.001). PFC I fastende var høyere i SWL-gruppen (P = 0.001), var positivt korrelert med %WR (P = 0.051), og negativt korrelert med %EWL og %TWL (P < 0.001 for begge). Videre var AUC for DTE og PFC begge høyere i SVT-gruppen (henholdsvis P = 0.036 og P = 0.032). Konklusjon: SWL-gruppen hadde nedsatt plasmakonsentrasjon av AG før og etter et måltid. Nedsatt AG og høyere basal plasmakonsentrasjon for GLP-1 var assosiert med dårligere vektutfall. SWL-gruppen hadde en sterkere motivasjon til å spise som også var synlig etter et måltid, noe som kan bidra til SWL etter RYGB. Det trengs flere longitudinelle studier.

Abstract (English) Investigation of Differences in Appetite-Related Hormones and Subjective Feelings of Appetite Between Patients with Suboptimal and Optimal Weight Loss Ten Years After Roux-en-Y Gastric Bypass Surgery Introduction: Roux-en-y gastric bypass (RYGB) is the most efficient method for sustained long-term weight loss maintenance. However, there is a sub-group of patients who experiences suboptimal weight loss (SWL). The aim was to investigate differences in appetite-related hormones and subjective appetite sensations between patients with SWL versus optimal weight loss (OWL) and association with weight loss (WL) outcome 10 years after RYGB. Methods: Adult patients who underwent RYGB more than 10 years ago were recruited from the Bariatric Surgery Observation Study (BAROBS) in Central Norway. Participants with ≥ 50% excess weight loss (EWL) were categorised as OWL, whereas those with < 50% EWL were categorised as SWL. Blood samples for active ghrelin (AG), active glucagon-like peptide-1 (GLP-1), peptide YY (PYY), and insulin were collected along with visual analogue scale (VAS) of 100 mm, which was used to assess subjective feelings for hunger, fullness, prospective food consumption (PFC) and desire to eat (DTE). Both blood and VAS were collected before and 2.5 hours after a meal at 15, 30, 45, 60, 90, 120, and 150 minutes postprandially. VAS was not collected at 45 min. Results: A total of 33 participants (91% females) with a mean age of 50.8 ± 7.6 years and BMI of 35.4 ± 10.1 kg/m2were included. The OWL group had higher basal and area under the curve (AUC) for AG plasma concentration (P = 0.047 and P = 0.004, respectively). Basal AG plasma concentration was positive correlated with %EWL (P = 0.053). For AG AUC there was a significant positive correlation with both %EWL and %TWL (P = 0.007 and P = 0.005, respectively), and a negative correlation with % weight regain (WR) (P = 0.033). For basal GLP-1 there was a significant negative correlation with %TWL (P = 0.045). For basal insulin there was a positive correlation with %WR (P = 0.003). The SWL group had a higher score for PFC in fasting state (P = 0.001). PFC in fasting state was higher in the SWL group (P = 0.001),and was positively correlated with %WR (P = 0.051), and negatively correlated with %EWL (P < 0.001) and %TWL (P < 0.001). Furthermore, AUC for DTE and PFC were both higher in the SWL group (P = 0.036 and P = 0.032, respectively). Conclusion: SWL group had blunted AG plasma concentration before and after a meal. Blunted AG and higher basal GLP-1 plasma concentrations were associated with poorer WL outcomes. The SWL group had a greater drive to eat before a meal, and a prolonged motivation to eat after a meal which may contribute to SWL after RYGB. However, longitudinal studies are needed.