"Det er ikke bare å tømme bøtta rett ut." En kvalitativ studie av bioingeniørers erfaringer med praksisveiledning av studenter i medisinske laboratorier.

Abstract

Bakgrunn: Bioingeniører er autoriserte helsepersonell, og de fleste arbeider i medisinske laboratorier ved sykehus. I løpet av studiet har alle bioingeniørstudentene praksis i medisinske laboratorier hvor de veiledes av profesjonsutøvere. Det mangler forskning på hvordan det er å være praksisveileder for bioingeniørstudenter i de medisinske laboratoriene.

Hensikt: Hensikten med studien var å få økt kunnskap om ekstern veiledet praksis av bioingeniørstudenter, ved å undersøke hvilke erfaringer bioingeniører ved Laboratoriemedisinsk klinikk på St. Olavs hospital har med praksisveiledning av studenter på egen arbeidsplass.

Metode: Det ble utført en kvalitativ studie med semistrukturerte dybdeintervju av ti strategisk utvalgte bioingeniører, som hadde praksisveiledning av studenter som en av sine arbeidsoppgaver. De ti informantene representerte fem ulike medisinske laboratoriedisipliner. Syv av ti hadde formell veilederutdanning; dette varierte fra tverrprofesjonelle kurs til kurs skreddesydd mot bioingeniører.Hovedspørsmålet i intervjuguiden var «Hvilke erfaringer har du med veiledning av bioingeniørstudenter på din arbeidsplass?». Malteruds metode for systematisk tekst kondensering ble brukt som veileder for analysen..

Resultat: Informantene fortalte om hvordan de veiledet i praksisstudier i laboratoriet. Alle informantene veiledet studentene i praksis i par. Denne praksismodellen syntes informantene var avlastende så lenge studentene samarbeidet godt og var på likt kunnskapsnivå. Organisering av veilederansvaret var forskjellig ved de ulike medisinske laboratoriene. Noen steder var ansvaret for studenten dedikert til en bestemt veileder, mens andre så på praksisveiledningen som et kollektivt ansvar for laboratoriet. Det informantene fortalte om praksisveiledning av studenter i medisinske laboratorier ble delt inn i fire tema: «Målet er en dyktig bioingeniør», «Laboratoriedriften må gå sin gang», «Motivasjon, kompetanse og status» og «Gjennomføring av veiledning i laboratoriet». De mest sentrale erfaringene omfattet forhold knyttet til hvordan de hadde fått veilederoppgaven, om informantene hadde veilederutdanning, hvor mye tid informantene fikk til forberedelser før praksis, tid til veiledningsmøter og tid til å tilegne seg veiledningskunnskap, og måten veilederoppgaven ble verdsatt på ved arbeidsstedet. Informantene savnet både tid til veiledning og verdsetting av jobben de gjorde. De ønsket seg et veiledernettverk, et forum der de kunne møtes og utveksle erfaringer

Konklusjon og implikasjon: Erfaringene som framkom i studien var knyttet til, målet med veiledningen, konteksten veiledningen foregikk i, motivasjon-, kompetanse- og status til veileder og hvordan veilederne utførte oppgaven i praksis. Dette var faktorer som kan ha innvirkning på kvaliteten på veiledningen. Dette kan indikere at økt støtte til veilederne og økt forståelse for rollen som veiledere på arbeidsplassen vil kunne gi bedre kvalitet på praksisveiledningen i medisinske laboratorier. .

Background: Biomedical Laboratory Scientists (BLS) are authorized health personnel, and most work in the medical laboratories at hospitals. During the course of studies, BLS students have practice in medical laboratories where they are supervised by experienced professionals. There is little information in the literature regarding what it means to be a practical supervisor for BLS students.

Purpose: The purpose of the study was to increase knowledge of external supervised practice of BLS-students, by investigating the experience of biomedical laboratory scientists at the Medical laboratory clinic at St. Olavs hospital, who supervised BLS students in their workplace.

Methods: In-depth interviews with a convenience sample of ten biomedical Laboratory scientists, from five different laboratory disciplines at St. Olav’s Hospital, who all had supervision of students as part of their job. Seven of these 10 had formal education for supervision; this varied from interdisciplinary courses, to courses designed specifically for BLS. The main question in the interview guide was “What experiences do you have with supervision of BLS students in your workplace?”. Analysis was conducted stepwise inspired by Malterud’s method for systematic text condensation.

Results: The informants told how they supervised students in studies in practice in the laboratory: All informants supervised students in practise in pairs. Informants considered this model to relieve stress as long as the students cooperated well and had a similar level of competence. There were differences in how departments organised responsibility for supervision. Some gave the responsibility to a specific supervisor, others considered practical supervision to be a common responsibility. What the informants told about supervision of BLS students can be divided into four themes: “The aim of the supervision is a skilled BLS”, “Laboratory activity must continue as usual”, “Motivation, competence and status”,” Implementation of laboratory supervision”. The most central experiences included matters related to how they had been assigned the supervisor task, whether the informant had formal education for supervision, How much time the informants got to prepare before the students came for their periods of practice, time for counselling meetings and time to acquire supervision knowledge, and the way the supervisor task was valued at the workplace. The informants missed both time for proper supervision and appreciation of the job they did. They wanted a supervisor network, a forum where they could meet and exchange experiences.

Conclusions and implication: The experiences that emerged in the study were related to, the aim of the supervision, the context the supervision took place in, the motivation, competence and status of the supervisor, and how the supervisor perform the task in practice. These were factors that could affect the quality of the supervision. This may indicate that increased support for supervisors and increased understanding of the role of supervisors in the workplace may provide better quality of supervision in medical laboratories.