Håndtering av obstruktive luftveier med trakeostomi ved hode-halskreft

Abstract

Norsk sammendrag: Bakgrunn: Pasienter med hode-halskreft omfatter en pasientgruppe med malignitet i nesehulen, bihulene, munnhulen, spyttkjertlene, svelget og strupehodet. De fleste krefttyper i dette området (> 90%) er plateepitelkarsinomer i slimhinneoverflaten. Kurasjon er ofte oppnåelig ved sykdom oppdaget i tidlig fase, med en fem års overlevelsesrate fra 30% i hypofarynx til 60% i munnhulen. Muligheter for kurasjon har også økt siste 10-20 årene, med stadig flere tilfeller av humant papillomavirus (HPV)-relatert kreft. For pasienter som lider av avansert og metastasert kreft uten muligheter for helbredelse er palliasjon behandlingsalternativet. Faktorer relatert til livskvalitet, symptomlindring, sosial støtte og opprettholdelse av daglige funksjoner ansees som hovedprioriteringene i palliativ medisin, og er sentrale for disse pasientene. Pasienter som behandles med enten kurativ eller palliativ intensjon, belastes ofte med betydelige påkjenninger av sykdommen i seg selv og av behandlingen. Faktorer ved fysiske og psykososiale funksjoner berøres, og kreftsykdommen kan ha langvarige konsekvenser selv etter oppnådd kurasjon. Noen få pasienter med hodehalskreft får trakeotomi i kortere eller lengre perioder, enten før, under eller etter behandling. Inngrepet med trakeotomi bidrar ofte til respiratorisk bedring, men innebærer også en risiko for funksjonstap og komplikasjoner. De kliniske prognosene for symptomlindring er individuelle og innebærer stor variasjon. Dette er særlig relevant for pasienter i palliativ situasjon sammenlignet med pasienter med mulighet for kurasjon. Metode: En retrospektiv studie med gjennomgang av sykehusjournal for pasienter med kreft i hode-hals-regionen som gjennomgikk trakestomi ved St. Olavs hospital i tidsperioden 2009 - 2019. Av 491 identifiserte pasienter som fikk utført trakeotomi ved avdelingen, ble data fra de 79 pasientene som hadde hode-halskreft inkludert i prosjektet. Informasjon om utfall og komplikasjoner etter inngrepet ble innhentet. Faktorer som ble vektlagt var: talefunksjon, infeksjon, trakealblødning, dekanylering, liggetid på sykehus, utskrivning til pasientens hjem, levetidslengde og dokumentert preoperativ informasjon og pasientsamtykke. Vi utarbeidet en kvantitativ, deskriptiv analyse med sammenligning av pasienter avhengig av kurative eller palliative behandlingsmål. Resultat: Pasienter i palliativ gruppe hadde høyere reduksjon i postoperativ talefunksjon og høyere forekomst av død under innleggelse. De hadde også lavere forekomst av dekanylering, utskrivelser til hjemmet og kortere levetid sammenlignet med kurativ gruppe. Der var ingen forskjell i forekomst av trakealblødning, nedre luftveisinfeksjon, antibiotikabehandling liggetid på sykehus og pasientinvolvering i form av preoperativ informasjon og pasientsamtykke. Konklusjon: Den totale livskvalitetsbelastning kan se ut til å være høyere i palliativ gruppe etter trakeotomi. Det vil imidlertid ikke være tilstrekkelig med denne studien som grunnlag for vurdering av i hvilke situasjoner pasienten vil være bedre tjent med alternativer til trakeotomi. Studiens hovedformål vil være økt fokus på tidlig pasientinvolvering i beslutning vedrørende trakeotomi og økt kvalitet i den preoperativ pasientsamtale. Systematisk kartlegging av livskvalitet og symptomer i den aktuelle pasientgruppa ville vært ønskelig for videre forskning. Nøkkelord: Hode-halskreft, ØNH-kreft, trakeostomi, trakeotomi, postoperative komplikasjoner, palliativ omsorg, livskvalitet, symptomlindring.

English summary Background: Head and Neck cancer refers to malignancy developed in the nasal cavity, sinuses, oral cavity, salivary glands, pharynx and larynx. The majority of head and neck malignancies (> 90 %) are squamous cell carcinoma of mucosal surfaces. A curable treatment is often achievable in early-stage disease, with a five-year survival rate range from 30 % in the hypopharynx to 60 % in the oral cavity, increased for patients with HPV-related cancer. For patients suffering from incurable cancer, the focus is on palliative treatment. Factors related to quality of life, symptoms control, social support and maintenance of daily functions are considered the main priorities in palliative medicine, and for this group of patients. Both patient groups treated with curative and palliative intent commonly suffer from the consequences of the disease and treatment impacting their physical, psychological and social quality of life. A small number of patients requires tracheotomy for shorter or longer periods of time, either pre-, during- or post treatment. The surgical procedure conveys a risk of complications, and the clinical prognoses of symptom relief can sometimes be debatable. This is particularly relevant for patients in palliative situations compared to patients undergoing curable treatment. Methods: A retrospective medical chart review of patients with head and neck cancer undergoing tracheotomy at St. Olavs University Hospital between 2009 and 2019 was conducted. Of 491 identified patients with tracheotomy, data from 79 patients with head and neck cancer became included in this project. Medical information describing different outcomes after the procedure were retrieved: speech-function, infections, bleeding, decannulation, length of hospital-stay, discharges to the patient´s home, lifespan and patient involvement including preoperative information and documented consent to the procedure. We compiled a quantitative analysis, comparing patient´s treated with curative- or palliative intent. Results: Patients in the palliative group had a significant reduction in postoperative speech function and a higher incidence of death during hospitalization. They also had lower rates of decannulation, home discharge and shorter lifespan compared to the curative group. There was no difference in the incidence of tracheal hemorrhage, infections, time in hospital, and patient involvement including preoperative information and patient consent. Conclusion: The total burden of life quality may appear to be higher in the palliative group after tracheotomy. However, this study will not suffice as a basis for assessing in which situations the patient would be better served with alternatives to tracheotomy. The main purpose of the study is increasing focus on early patient involvement regarding tracheotomy and increasing quality in preoperative information. Systematic scoring of patient´s quality of life and symptoms would be desirable for further research. Keywords: Head and neck cancer, Tracheostomy, Tracheotomy, Postoperative complications, Palliative care, Quality of life, symptom relief.