Hvorfor fullførte du ikke frisklivstilbudet?

Abstract

Bakgrunn: Norge har forpliktet seg til WHOs globale handlingsplan om å redusere antall tilfeller av for tidlig død som følge av ikke-smittsomme sykdommer med 25 % innen 2025. Faktorer som røyking, inaktivitet, usunt kosthold og høyt alkoholkonsum øker risikoen for å få ikke-smittsomme sykdommer. Et nasjonalt tiltak for å redusere slike faktorer er etablering av kommunale frisklivssentraler, som tilbyr støtte til mestring av helseutfordringer og endring av livsstil. Deres primære tilbud er støtte til kostholdsendring, fysisk aktivitet og røykeslutt. Frafall i livsstisintervensjoner er vanlig, og er også sett ved frisklivssentralene i Norge, men det mangler kunnskap om bakgrunnen for frafall.

Hensikt: Hensikten med denne studien var å undersøke erfaringene til personer som ikke fullførte sitt planlagte forløp ved to frisklivssentraler i Norge.

Metode: Det ble gjennomført en kvalitativ studie ved bruk av semistrukturerte intervjuer med 11 informanter (10 kvinner og én mann) i alderen 25–74 år. Intervjuene ble tatt opp på lydbånd og transkribert ordrett. Analysen ble gjort i henhold til metodikken i systematisk tekstkondensering.

Resultater: Funnene i studien viste at utfordringer med økonomi, arbeidssituasjon og helseutfordringer var sentralt for hvorfor informantene valgte å ikke fullføre det planlagte forløpet ved de aktuelle frisklivssentralene.

Konklusjon: For å styrke deltakernes muligheter til å fullføre sine forløp, og hjelpe dem å legge om sine levevaner, trengs en mer helhetlig koordinert og brukertilpasset tjeneste. Dette kan leveres gjennom et tettere samarbeid mellom ulike instanser om den enkelte person, et mer tilrettelagt tilbud i form av tilpassede treningsgrupper, fleksible treningstider og en tettere oppfølging gjennom en kontinuerlig relasjon under hele forløpet.

Background: Norway has committed to WHO's Global Action Plan, which aims to reduce the number of premature deaths due to non-communicable diseases by 25% by 2025. Smoking, inactivity, unhealthy diet and high alcohol consumption increase the risk of non-communicable diseases. As a national measure, healthy life centers have been established in most municipalities. Their main objective is to support citizens in developing better living habits and a healthier lifestyle, mainly through change in diet, increase in physical activity and stop-smoking classes. However, drop-out from such lifestyle interventions are not uncommon, also in Norway, though the drivers for this occurrence happening is not clear and knowledge from the participant's point of view is limited.

Purpose: The purpose of this study was to investigate the experiences of people who do not complete their planned course at health life centers in Norway.

Method: A qualitative study was conducted using semi-structured interviews with 11 informants (10 women and one man) aged 25-74 years. The interviews were recorded on tape and transcribed verbatim. Analyzes were done according to the methodology of systematic text condensation.

Results: The findings in this study found personal economy, work situation and poor health in general to be the main reasons for the interviewees to drop-out of their planned lifestyle interventions before scheduled completion date.

Conclusion: To strengthen the participants' opportunities to complete their started lifestyle intervention, a more coordinated and user-adapted service is needed. This can be achieved through closer co-operation between official instances that citizens relate to, offer even more user-friendly training sessions tailored to the specific needs of the participant, more flexible training hours, and overall to have a stronger focus on individual follow-up on a continuous basis throughout the duration of the lifestyle intervention course.