Migration and habitat use of sea trout Salmo trutta in relation to a marine protected area A study conducted in Beiarfjorden national salmon fjord

Abstract

Kystområder er viktige leveområder for anadrom brun ørret (sjøørret, Salmo trutta), men også sårbare for menneskeskapte påvirkninger, slik som oppdrettsanlegg, på grunn av den frie bevegelsen av patogener mellom oppdrettsmær og vannmassene rundt. Regjeringen har utpekt 29 fjorder for spesiell beskyttelse av viktige laksebestander. Fisk som oppholder seg i slike beskyttede områder, kjent som "nasjonale laksefjorder", forventes å ha lavere nivåer av lakselus og dermed være mindre påvirket av de negative effektene forbundet med påslag av selus. Det å undersøke sjøørretens vandringer i relasjon en nasjonal laksefjord er viktig for å evaluere i hvilken grad sjøørret bruker habitatene som er beskyttet. Målet med denne oppgaven var å undersøke sjøørretens atferd i forhold til plasseringen og dekningen av Beiarfjorden nasjonale laksefjord. Studien ble utført over en toårsperiode, hvor akustisk telemetri ble brukt til å undersøke hvordan sjøørret fra Beiarelva benyttet fjordsystemet.

Merket sjøørret ble registrert i alle deler i fjordsystemet. Totalt brukte sjøørreten mer tid i det beskyttet området (63%) sammenlignet med det ikke-beskyttede fjordområdet utenfor. To forskjellige vandringsatferder ble observert: sjøørret som oppholdt seg kun i Beiarfjorden (mellomdistansevandrere) og sjøørret som forlot Beiarfjorden (langdistansevandrere). Av fisk som ble registrert i fjorden, gjennomførte 84% lang-distansevandringer (> 17 km). Ingen individer holdt seg kun i nærhet til Beiarelva (< 4 km) gjennom hele sommeren. Individer med en lengre kroppslengde forlot Beiarfjorden til mer åpen sjø og oppholdt seg en kortere tid i det beskyttede området sammenlignet med mindre individer. Kondisjonsfaktor, kjønn og alder hadde en begrenset påvirkning i beslutningen på å bli i Beiarfjorden, og i forhold til tiden brukt i det beskyttede området versus det ubeskyttede området. Sjøørret hadde en tendens til å bruke en høyere andel tid i det beskyttede området i 2020, enn i 2019.

Resultatene viser at den nasjonale laksefjorden Beiarfjorden inkluderer viktige habitat for sjøørreten, selv om det er variasjon blant individer i andelen tid de oppholder seg i det beskyttede området. Graden beskyttelse gitt av den nasjonale laksefjorden virker ikke tilfeldig, men å avhenge av lengden på fisken, hvor lengre individer ser ut til å være dårligere beskyttet enn kortere og mindre individer. Beiarfjorden nasjonale laksefjord er en av de minste nasjonale laksefjordene i Norge, men har mange langdistansevandrere. Derfor, for å beskytte hele bestanden, bør det beskyttede området være større. Kunnskap om hvor godt nasjonale laksefjorder beskytter sjøørret mot potensielle negative påvirkning fra opprett, vil være viktig når man skal vurdere funksjonen til disse marine verneområdene.

Coastal areas are important habitats for anadromous brown trout (sea trout, Salmo trutta), but vulnerable to anthropogenic activities, such as aquaculture, due to the free movement of pathogens between the net pen and the surrounding water masses. The Norwegian government has designated 29 fjords for protection of important Atlantic salmon populations. Fish residing in these protected areas, known as “national salmon fjords” are expected to have lower levels of salmon lice and thus be less affected by the negative effects by lice infestations. Investigating the sea trout ́s migration in relation to a national salmon fjord is important to evaluate to what extent the sea trout utilizes the protected habitats. The aim of this thesis was to investigate individual sea trout migratory behavior in relation to the location and coverage of Beiarfjorden national salmon fjord. The study was conducted over a two-year period, and acoustic telemetry was used to examine how the sea trout originating from river Beiarelva utilized the fjord system.

Tagged sea trout were recorded in all parts of the fjord system. More time was spent in the protected area (63%) compared to the non-protected areas. Two different migratory behavioral traits were observed: sea trout either stayed in Beiarfjorden (medium-distance migrants, < 17 km) or migrated out of Beiarfjorden (long-distance migrants, > 17 km). Of the fish entering the fjord, 84% were classified as long-distance migrants. No individuals remained close to the river where they were tagged (< 4 km) throughout the summer. Individuals of a greater body length were more likely to leave Beiarfjorden to more open sea habitats and stayed a lower proportion of time in the protected area compared to smaller individuals. Body condition, sex, and age had limited influence on the decision on whether to stay in Beiarfjorden, and also limited effect on the proportion of time spent within versus the non-protected areas. Sea trout tended to use greater proportions of their time at sea within the protected area in 2020 than in 2019.

The results indicates that Beiarfjorden national salmon fjord includes habitats that are important for sea trout, although there was variation among individuals in the proportion of time resided within the protected area. The degree of protection given did not seem random, but depended on the length of the fish, where larger individuals appeared to be less protected than smaller individuals. Beiarfjorden national salmon fjord is one of the smallest national salmon fjords in Norway, but is a fjord with many long-distance migrating sea trout. Hence, to protect the entire sea trout population, the protected area should be of a larger size. Knowledge of how well national salmon fjords protects sea trout from potential negative impact from aquaculture will be important when evaluating the function of these marine protected areas.