Trenger barn med cerebral parese sosial tilhørighet?
Abstract
Nøkkelord: Sosial tilhørighet, cerebral parese, barn, helsepersonell
Bakgrunn: Cerebral Parese (CP) er den vanligste årsaken til motorisk funksjonshemming i Norge. Under praksis i spesialhelsetjenesten observerte studentgruppen fokus på økt aktivitetsnivå og engasjement hos barn med CP fra oppstart til endt opphold. Men hva endrer seg, og hvorfor? Få studier viser barnets og helsepersonell subjektive erfaringer ved sosial tilhørighet i aktivitet. Prosjektet skaper forståelse for hvorfor tidlig implementering av tiltak er hensiktsmessig.
Mål: Målet er å se helsepersonells perspektiv på sosial tilhørighet. Problemstillingen som undersøkes er “Hva mener helsepersonell om betydning av sosial tilhørighet i meningsfulle aktiviteter for barn med cerebral parese?”
Metode: Det ble benyttet kvalitativ forskningsdesign ved bruk av to semistrukturerte fokusgruppeintervju. Syv informanter fra kommune- og spesialhelsetjenesten deltok i prosjektet som ble transkribert og bearbeidet.
Resultater: Barn med CP og foreldre har utfordringer med å akseptere diagnosen. Det er behov for bedre tverrfaglig samarbeid mellom faggrupper som arbeider målrettet og kan samkjøre tiltakene til barnets hverdag. Dette kan bidra til mindre inngripende tiltak, samt mulighet for å være sosialt delaktig med jevnaldrende barn. Tilrettelegging i hverdagens ulike arenaer er nødvendig for barnets mulighet til deltakelse i aktiviteter med venner. Ergoterapeutene påpeker at de mangler ressurser til arbeid på fritidsarenaer.
Konklusjon: Det er behov for mer forskning på forebyggende og helsefremmende tiltak hos barn i norske forhold. Dette forutsetter godt tverrfaglig samarbeid med kartlegging og tiltak, samt evne til å se barnets behov og holdninger i omgivelsene. Sosial tilhørighet og relasjoner ansees som en viktig ressurs. Når befolkningens- og samfunnets behov møtes, styrkes utviklingen gjennom aktivitet. Keywords: Social affiliation, cerebral palsy, children, healthcare professionals
Background: Cerebral Palsy (CP) is the most common cause of motor disability in Norway. During practice in the special health service, the student group experienced a focus on increased activity level and involvement in children with CP from start to finish. But what is changing, and why? Few studies show the child's and health professionals' personal experiences of social belonging in activity. The project creates an understanding of why early implementation of measures is appropriate.
Purpose: The purpose with this study is to see health professionals' perspectives on social affiliation. The issue being investigated is "What do health professionals think about the importance of social affiliation in meaningful activities for children with cerebral palsy?"
Method: Qualitative research design was used by semi-structured focus group interviews. Seven informants from the municipal and special health services participated in the project, which was transcribed and processed.
Results: Children with CP and parents have a challenge accepting the diagnosis. There is a need for better interdisciplinary collaboration between professional groups that work purposefully, and can coordinate the measures for the child. This can contribute to less intrusive measures, as well as the opportunity to be socially involved with children of the same age. Facilitation in the various arenas of everyday life is necessary for the child's opportunity to participate in activities with friends. Occupational therapists point out that they lack resources for work in leisure arenas.
Conclusion: There is a need for more research on preventive and health-promoting measures in children in Norwegian conditions. This presupposes good interdisciplinary collaboration with mapping and measures, the ability to see the child's needs and attitudes in the environment. Social affiliation creates relationships and is considered an important resource. When the population and society's needs are met, development is strengthened through activity.