«Det var litt sånn løvetannsuppe med jord» - En studie av møtet mellom matlagingspraksiser og sirkulærøkonomiske hverdagseksperimenter

Abstract

Sirkulærøkonomi er en stadig mer utbredt strategi for bærekraft, som også har en fremvekst i norske kontekster. I denne oppgaven har jeg prøvd å vise hvordan denne påvirkningen kan utspille seg i hverdagsliv, ved å utføre aksjonsforskningseksperimenter i samarbeid med tre husholdninger i Trondheim rundt temaet mat. Dette har medført en gjennomføring av ulike endringer i hverdagen, basert på en lokal konkretisering av føringene til den sirkulærøkonomi-NGOen Ellen MacArthur Foundation. Ved å gjennomføre dybdeintervju, observasjoner og dagbokstudier har jeg beskrevet møtet mellom ulike sirkulære endringer og eksisterende matlagingspraksiser ved hjelp av praksisteori. Dette har gjort det mulig å se hvordan EMFs føringer bygges i handling, og gitt innsikter til å vurdere sirkulærøkonomiens implikasjoner på brukerplan. Analysen trekker frem den symbolske verdien av å gjøre noe selv, men legger også vekt på hvordan handlinger på brukerplan kan være drevet av mistillit til og manglende innsikt i industriell matproduksjon. Samtidig er det tydelig at det er en iboende glede i få mulighet til å uttrykke en ansvarlighet overfor klimautfordringer i egen handling, noe dagens sosiotekniske samfunnskonfigurasjon kan sette hindringer for. Dermed foreslår jeg en utvidelse av tjenesteøkonomikonsepter til også å inkludere ubetalt arbeid i hjemmet, i den forespeilte utskiftingen av lineære ressurser med arbeidskraft. I analyser kommer det også fram et behov for absolutter for å imøtekomme forvirringer rundt hvordan man bør leve for å sikre økosystemenes langsiktige robusthet. I tillegg kan de være nyttige verktøy i en overgang til sirkulærøkonomi: Alle informanter valgte å kjøpe merkede norske produkter hvis alternativet var tilgjengelig, også etter forsøksukenes slutt. I tillegg ble 'Norsk' også sett på som ensbetydende med lokalt. Alt i alt har en inkludering av sirkulærøkonomi i hverdagen medført ulike begrensninger for deltagerne, og vi har sett at endringer som har tillatt en videreføring (eller tilpasning) av elementer fra tidligere velfungerende konfigurasjoner av matlaging, hatt større hell med å bli integrert i deres praksiser. I tillegg er enkelte elementer viktigere enn andre: Evne til å improvisere i matlaging har vist seg avgjørende for å kunne tilpasse seg sesongenes og jordsmonnets valg av tilgjengelige ingredienser. Den fysiske tilgjengelighet av importerte matvarer i dagligvarehandelen avgjør mer enn brukerens vilje og intensjon til å spise lokalt, men en høyere pris på lokale produkter er uproblematisk. Vi ser også at kjøttreduksjon kan fasiliteres like godt av kompetanser rundt vegetariske proteinkilder, som av ulike kjøtterstatningsprodukter. Denne oppgaven kan dermed bidra med viktige innsikter for politikere, forretninger og NGOer som ønsker å forstå sirkulærøkonomiens liv i hverdager. Et like viktig funn derimot er effekten av aksjonsforskning, også for brukerstudier i det grønne skiftet, men først og fremst på deltagerne selv. Alle husholdningene som tok del i dette eksperimentet, lyktes med å integrere og forme sirkulærøkonomiske endringer igjennom sine matlagingspraksiser, med implikasjoner som trolig vil føres videre.

Circular economy is an emerging strategy for sustainable development, that sees an increasing influence also in Norwegian contexts. In this thesis, I have attempted to show how this influence might play itself out everyday lives, through conducting action research experiments in collaboration with households in Trondheim on the topic of food. This has entailed an implementation of different changes in everyday life, based on the guidelines of the leading circular economy NGO Ellen MacArthur Foundation (EMF), translated into concrete local terms. Through conducting in-depth interviews, observations and diary studies, I have described the encounters between different circular changes and existing cooking practices, aided by theories of practice. This has made it possible to see how EMF's guidelines are constructed through action and given insights for an assessment of circular economy's implications on a user level. The analysis highlights the symbolic value of self-performed action, while emphasising that user-driven initiatives also can be driven by a mistrust for, and lack of insight in industrial food production. Still, it is evident that there is an inherent pleasure in being allowed the expression of responsibility in the face of climate change through personal action, which the current sociotechnical configuration of society can obstruct. As such, I suggest an expansion of performance economy concepts to also include unpaid household labour in the stipulated exchange of linear resources with labour force. My analysis also shows a need for absolutes to accommodate confusions around how one ought to live in order to ensure the long-term resilience of ecosystems. Additionally, they can be useful tools in a transition to circular economy: All informants chose to continue buying branded Norwegian products if the alternative was available, also after the end of the experiment. Additionally, 'Norwegian' was seen as synonymous with 'local'. All in all, the inclusion of a circular economy in the everyday brought along different limitations for the participants, and it has been apparent that changes that have allowed the continuation (or adaption) of elements from previously well-functioning configurations of cooking, have had a higher chance of being integrated in their practices. Additionally, some elements have been more important than others: The ability to improvise in cooking has been decisive in enabling an adaptation to available ingredients controlled by season and soil. The physical access to imported goods in the supermarket is more decisive than the will and intention to eat locally, while a higher price on local products is unproblematic. It is also apparent that meat reduction can be just as well facilitated by competences around plant-based protein sources, as by different meat replacement products. As such, this thesis can provide important insights for politicians, business and NGO's who wish to understand the life of circular economy in everyday lives. A just as important finding, however, is the effect of action research, for user studies in sustainable transitions, but first and foremost for the participants themselves. All the households that took part in this experiment succeeded in integrating and shaping circular changes through their cooking practices and with implications that are likely to continue into the future.