dc.contributor.advisor | Aune, Margrethe | |
dc.contributor.advisor | Søraa, Roger A. | |
dc.contributor.author | Kleiven-Jørgensen, Erlend | |
dc.date.accessioned | 2021-09-24T18:30:28Z | |
dc.date.available | 2021-09-24T18:30:28Z | |
dc.date.issued | 2020 | |
dc.identifier | no.ntnu:inspera:55926551:34881580 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/2781811 | |
dc.description.abstract | I denne masteroppgaven ser jeg på hvordan offentlig sektor jobber med å tilrettelegge og gjennomføre innovasjonsprosjekter. Helt konkret ser jeg på et prosjekt som inngår i Nasjonalt Velferdsteknologiprogram, som Helse- og omsorgsdepartementet startet i 2013. Prosjektet kalles Utprøving og distribusjonsprosjektet, og hadde som mål å implementere velferdsteknologi i alle norske kommuner. En aldrende befolkning og en forventet mangel på helsepersonell vil skape nye og komplekse utfordringer i helsesektoren. Dette var bakgrunnen for prosjektet. Den norske regjeringer stiller store krav og har forventninger til hvordan slike prosjekter skal organiseres og operasjonaliseres. Målet mitt er å undersøke hvordan Utprøving og distribusjonsprosjektet foregikk i praksis. Dette gjorde jeg ved å undersøke oppgavens problemstilling, hvordan jobber aktører med å organisere og gjennomføre innovasjonsprosjektet som innebærer implementering av velferdsteknologi?
Den empiriske dataen som danner grunnlaget for min masteroppgave, ble samlet inn da jeg var på en månedslang utplassering i et konsulentfirma. Konsulentfirmaet jobber med å veilede kommuner gjennom Utprøving og distribusjonsprosjektet. Jeg gjennomførte kvalitative observasjoner og feltarbeid for å studere hvordan ulike aktører jobbet med prosjektet. På syv ulike workshoper observerte jeg 102 deltakere fra 54 ulike kommuner. Videre gjennomførte jeg syv intervju med deltakere fra workshopene og to telefonintervju med prosjektledere. I oppgaven bruker jeg to teoretiske perspektiver fra studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS), Modus 2 og innrammingsperspektivet. Teoriene kan gi innblikk i komplekse innovasjonsprosesser der kunnskap, teknologi og mennesker står sentralt.
Hovedfunnene i oppgaven viser at organiseringen av prosjektet inkluderte et tverrfaglig samarbeid mellom statlige, kommunale og private aktører. Organiseringen var innovativ og skulle tilrettelegge for tverrfaglig problemløsning og kunnskapsproduksjon. Det ble i løpet av prosjektet utviklet tre sentrale hjelpemidler for å danne et felles rammeverk for kommunenes arbeid med prosjektet. Disse hjelpemidlene var to «verktøykasser» og en workshop. Samtidig skulle hjelpemidlene tilrettelegge for kunnskapsoverføring mellom de involverte aktørene. Videre viste det seg at kommunene møtte på ulike utfordringer lokalt. Dermed måtte gjennomføringen av prosjektet bli lokalt tilpasset hver kommune. I slutten av oppgaven vil jeg diskutere implikasjonene mine funn kan ha for framtidige innovasjonsprosesser. | |
dc.description.abstract | This thesis explores the process of facilitating and carrying out an innovation process in
the public sector. I do so, by examining how the process of implementing assistive
technology unfolded. The Norwegian government has great expectations for the public
sector, which is believed to play a crucial role in solving challenges in today’s society. This
applies to the Norwegian healthcare services as well, where an ageing population and a
projected lack of healthcare personnel may create new and complex challenges. The
Testing and Distribution Project, which ran from 2013–2020, was intended to solve some
of these challenges by implementing assistive technology in all Norwegian municipalities.
In this thesis I explore the complex process undertaken by multiple actors of organising
and operationalising this innovation process. My aim is to better understand how the public
sector works to digitalise and modernise healthcare services.
The empirical data primarily stems from a month-long work placement in a consultancy
firm that guides municipalities through the project. Qualitative observations and field
studies were conducted in order to follow the actors involved in this process. This included
observing 102 participants from 54 different municipalities and attending seven workshops
in the project. Furthermore, seven interviews were conducted with participants during the
workshops and two phone interviews were conducted with two project leaders. I use two
theoretical perspectives from the Science and Technology Studies (STS), Mode 2 and
Framing, as such perspectives have been suggested as an ideal focus to untangle complex
innovation and knowledge making processes involving technology and humans.
My key findings illustrate how the organisation of the project involved actors collaborating
across disciplines in novel ways. Through transdisciplinary problem solving the actors
aimed to produce diverse and socially robust knowledge. Three tools were developed, two
toolboxes and the workshops, which were used to frame the process and facilitate
knowledge transferring. Finally, the findings suggest that the municipalities deal with large
varieties of challenges at the municipal level, prompting the need for locally embedded
processes to implement national policy. My findings enrich the understanding of how one
innovative process in the public sector unfolded. Moreover, the findings highlight the actors’
focus on transdisciplinary problem solving and locally adapted processes as key elements
in innovative processes. The implication these findings may have on future innovation in
the public sector are discussed. | |
dc.language | eng | |
dc.publisher | NTNU | |
dc.title | Facilitating and Carrying out Innovation Processes in the Public Sector:
Implementing Assistive Technology on a Municipal Level | |
dc.type | Master thesis | |