Fra strandet hval til miljøsymbol - en gåsenebbhvals historie sett i lys av aktør-nettverksteori

Abstract

Marin plastforsøpling er et alvorlig miljøproblem som har blitt mye omdiskutert i både media og i politikken de siste årene. På verdensbasis havner 8-12 millioner tonn plast i havet hvert eneste år, og 94% av dette legger seg på havbunnen. Plast er et holdbart produkt som brytes sakte ned, og nedbrytningsprosessen kan ta flere hundre år. I tillegg til at plasten utgjør en trussel for havet og naturen, har den også alvorlige konsekvenser for dyrelivet i havet og på land. Studier har vist at en stor andel av sjøfugl, fisk og hvaler har plast i magen, og flere miljøorganisasjoner jobber derfor iherdig for å stanse plastforsøplingen. Marin plastforsøpling har også de siste årene vært et viktig tema for norsk politikk, og regjeringen bevilget 70 millioner kroner til strandrydding i 2020.

Oppgavens problemstilling er å undersøke hvordan en strandet hval på Sotra ble gjort til et symbol på marin plastforsøpling. Masteravhandlingen baserer seg på kvalitativ metode, og da mer spesifikt på tekstanalyse av medieartikler og politiske dokumenter. Datamaterialet består av avisartikler fra større mediehus, debattinnlegg, TV-programmer, i tillegg til enkelte stortingsproposisjoner og stortingsmeldinger. Som teoretisk rammeverk anvender jeg aktør-nettverksteori, som er et perspektiv tilhørende STS-fagfeltet.

Masteravhandlingens bakteppe er gåsenebbhvalen som strandet på Sotra i januar 2017. Da hvalen ble slaktet, fant forskerne over 30 plastposer og annen småplast i hvalens magesekk. Oppgavens tre analysekapitler springer ut ifra de tre ulike fasene jeg har identifisert i plasthvalens historie: før plasten ble funnet, den første måneden etter plastfunnet, og de tre siste årene etter plasthvalfunnet sett i retrospekt (2017-2020).

Media har vært det kanaliseringsobjektet som har lagt til rette for at nettverket rundt plasthvalen har kunnet ekspandere og endre seg. Plasthvalen ble først og fremst gjort til et miljøsymbol og til et argument i kampen mot marin plastforsøpling fordi media valgte å publisere saker om hvalen. På grunn av disse publikasjonene ble flere aktører interessert og innrullert, og hvalens betydningsinnhold endret seg fra å være «strandet hval», til å bli «plasthval». I kapittel 5 fremstår plasthvalen som et grenseobjekt, da aktørgruppene mobiliserer hvalen litt forskjellig. I kapittel 6 blir denne multiple identiteten samlet, da vi ser at aktørenes oversettelse smelter sammen og hvalens identitet som symbolsk hval blir standardisert. Plasthvalen går fra å være noe materielt, en biologisk hval, til å bli gjort til en symbolsk idéskapning. Dette kaller jeg for en omvendt oversettelsesprosess, og den står i kontrast til noen av Latour og Callons arbeider med å studere hvordan noe går fra å være abstrakt til å være noe materielt.

Marine plastic pollution is a serious environmental problem that has been discussed a lot in media and politics over the last years. On a global basis, 8 to 12 million tons of plastic end up on the ocean every year, and 94% of it settles on the seabed. Plastic is a durable product that decomposes slowly, and the decomposing process can take several hundred years. I addition to plastic posing as a threat to the ocean and nature, it also has serious consequences for animal life at sea and on land. Studies have shown that the big portion of sea birds, fish and whales have plastic in their stomach and the several environmental organizations therefore work zealously to stop plastic pollution. Marine plastic pollution has also over the last years been an important subject for Norwegian politics, and the government appropriated 70 million kroners to beach cleaning in 2020.

The question of this thesis is to investigate how a beached whale on Sotra was made a symbol of marine plastic pollution. The master’s thesis bases itself on qualitative methods, and even more specifically on text analysis of media articles and political documents. The data material consists of newspaper articles from bigger media houses, debates, TV shows, in addition to some parliamentary propositions and state messages. As a theoretical framework, I apply actor-network theory, which is an STS perspective.

The backdrop of the master’s thesis is the Cuvier’s beaked whale that beached on Sotra in January 2017. When the whale was cut open, scientists found over 30 plastic bags and other plastic pieces inside the whale’s stomach. The thesis’ three analytic chapters originate in the three different phases I have identified in the history of the plastic whale: before the plastic was discovered, the first month after the discovery, and the last three years after the discovery of the plastic whale seen in retrospective (2017-2020).

Media has been the channeling object that has facilitated the network around the plastic whale, and which allowed it to expand and transform. The plastic whale was first and foremost made an environmental symbol and an argument in the battle against marine plastic pollution because the media chose to publish articles about the whale. Because of these publications several actors were interested an enrolled, and the meaning of the whale transformed from being a “beached whale”, into being a “plastic whale”. In chapter 5 the plastic whale appears as a boundary object, as the actor groups mobilize the whale differently. In chapter 6 this multiple identity is unified, as we see the actors’ translation melt together and the whale’s identity as a symbolic whale is standardized. The whale transforms from being material, a biologic whale, into a symbolic creature of ideas. I name this a reverse translation process, as it’s in contrast to some of Latour and Callons works with studying how something transforms from abstract into something material.