En studie om styringsenhetene PLS og Arduino, og deres verdi for smarte anlegg

Abstract

I denne rapporten skal vi se på styringsenhetene Arduino og PLS, deres virkemåter og bruksområder, samt fordeler og ulemper. I tillegg så skal vi se på smart anlegg og smart produksjon, og kriteriene for å kunne kalle seg for et smart anlegg. Selv med det digitale skiftet som er i ferd med å skje innenfor produksjon i sammenheng med smart manufacturing er det fortsatt mange bedrifter som holder på gammel teknologi. For å kunne konkurrere med utenlandske produsenter er det viktig at norske bedrifter oppgraderer sin produksjon for å være levedyktige. I den sammenheng skal vi se på oppbygging og funksjonen av PLS og Arduino, og deretter gjøre en vurdering av: Hvilken teknologi og styreenhet av PLS og Arduino egner seg bedre for å kunne gjøre enkle sekvensstyrte anlegg til «smarte anlegg»? For å finne svaret på problemstillingen vår, bestemte vi oss for å starte med en gjennomgang av hva smart anlegg er og hvilke kriterier som finnes for smart anlegg. Videre gikk vi grundig gjennom bakgrunnsteorien for begge styringsenhetene PLS og Arduino. Vi sammenlignet styringsenhetene med hverandre, og diskuterte hvorfor PLS fortsatt er foretrukket i industrien og hvilken styringsenhet er rimeligst i det lange løpet. Til slutt svarer vi på problemstillingen ut ifra den kunnskapen vi tilegnet oss under arbeidet med oppgaven. Vår hypotese før vi startet med prosjektet var at Arduino er overlegen, men tanke på at den er en nyere teknologi. Vi fikk et svar som er litt annerledes enn det vi hadde forestilt oss.

In this report, we will look at the control units Arduino and PLC, their modes of operation and uses, as well as advantages and disadvantages. In addition, we will look at smart facilities and smart manufacturing, and criteria to be able to call themselves a smart facility. Even with the digital shift that is about to take place in production in connection with smart manufacturing, there are still many companies that keep their old technology. In order to be able to compete with foreign producers, it is important that Norwegian companies upgrade their production to be viable. In this context, we will look at the structure and functions of PLC and Arduino, and then make an assessment of: Which technology and control unit of PLC and Arduino is better suited to be able to turn simple sequence-controlled systems into “smart facilities”? To find the answer to our case study we decided to start with a review of what smart facilities are and what criteria exist for smart facilities. Furthermore, we thoroughly reviewed the background theory for both the control units PLC and Arduino. We compared the control units with each other, and discussed why PLC is still preferred in the industry and which of the control units are the most affordable in the long run. Finally, we answer the case study based on the knowledge we acquired during the work on the thesis. Our hypothesis before we started with the project was that Arduino is superior to PLC, considering that it is a newer technology. We got an answer that is a little different than we had imagined.