Klimabudsjett som styringsverktøy for en bærekraftig utvikling i kommunesektoren

Abstract

For å skape en bærekraftig utvikling må klimaendringene stanses (FN, 2019a), og den eneste måten å stoppe klimaendringene på er å redusere klimagassutslippene (FN, 2019b). For å få til en reduksjon i klimagassutslipp kan et klimabudsjett benyttes som styringsverktøy. I denne masteravhandlingen har vi studert Trondheim kommunes implementering og bruk av et klimabudsjett som styringsverktøy for å redusere kommunens klimagassutslipp og for å skape en bærekraftig utvikling i tråd med deres bærekraftstrategi. Vi har utarbeidet følgende problemstilling: Hvordan brukes et klimabudsjett som en del av en bærekraftstrategi?

For å beskrive vår problemstilling har vi gjennom en kvalitativ casestudie samlet inn empirisk materiale fra åtte dybdeintervjuer med fem ledere og tre rådgivere fra ulike enheter i kommunen. For å få et mer helhetlig bilde av caseorganisasjonen og problemstillingen har vi benyttet dokumenter som tilleggsdata. Analysen av de innsamlede dataene danner grunnlag for en diskusjon knyttet til ulike teoretiske perspektiver, der Simons (1995a) Levers of Control rammeverk og elementer fra institusjonell teori står sentralt.

Våre funn indikerer at Trondheim kommune mangler en klart kommunisert bærekraftstrategi, og at trossystemene i kommunen ikke har blitt brukt tilstrekkelig til å veilede de ansatte i retning av strategien. I tillegg ser vi at det er forskjeller mellom enhetene når det gjelder hvor stort fokus de har på klima, miljø og bærekraft, og enhetslederen er avgjørende for hvorvidt dette blir prioritert. Det er flere årsaker til implementeringen av klimabudsjettet enn å kutte klimagassutslippene for å nå kommunens klima-, miljø og bærekraftsmål. Årsakene er både instrumentelle og institusjonelle i form av et tvangsmessig press fra myndighetene, et normativt press gjennom ulike faglige nettverk og mimetisk i form av at kommunen har blitt sterkt inspirert av Oslo kommunes klimabudsjett. Våre funn viser at klimabudsjettet fungerer som et diagnostisk styringssystem, et interaktivt styringssystem og som et grensesystem. Bruken av klimabudsjettet varierer mellom enhetene, men en diagnostisk bruk av klimabudsjettet dominerer gjennom oppfølging og evaluering av mål og tiltak. Det stor variasjon i hvilken grad klimabudsjettet brukes interaktivt i ulike deler av kommunen, og et økt fokus på en interaktiv bruk vil kunne bidra til at de oppnår balanse i styringen og vil kunne lede organisasjonen i en mer bærekraftig retning. Klimabudsjettet har blitt et viktig styringsverktøy i kommunen og våre funn indikerer at klimabudsjettet kommer til å forbli en “lever” i Trondheim kommunes arbeid med bærekraftstrategien.

To ensure sustainable development climate change must be halted (FN, 2019a), which is achieved by reducing greenhouse gas emissions (FN, 2019b). For this, a climate budget can be utilized as a management tool. In this master's thesis, we investigated Trondheim municipality's implementation and use of a climate budget to reduce the municipality's greenhouse gas emissions, in line with their sustainability strategy. The following research question was formulated: How is a climate budget used as a part of a sustainability strategy?

To answer our research question a qualitative case study was conducted. We collected empirical material from eight in-depth interviews with five leaders and three advisers from various units in the municipality. To get a better understanding of the organization we used documents such as action plans and community plans as additional data. The analysis of the collected data formed the basis of a discussion related to different theoretical perspectives, where Simons (1995a) Levers of Control framework and elements from institutional theory were central.

Our findings indicated that Trondheim municipality has failed to clearly communicate its sustainability strategy, and has therefore not been able to guide employees in a strategic direction. Furthermore, we found differences between the units in terms of their focus on climate, environment and sustainability, and that the unit manager was decisive for whether this was prioritized. The reasons for implementing the climate budget went beyond the municipality’s climate, environmental and sustainability goals. There were both instrumental and institutional reasons in the forms of a coercive pressure from the authorities and a normative pressure through various professional networks, and mimetic reasons through inspiration by Oslo Municipality's climate budget. Our findings showed that the climate budget functioned as a diagnostic management system, an interactive management system and as a boundary system. While a diagnostic use dominated through assessment and evaluation of goals and measures, the extent to which the climate budget was used interactively varied between the units. An increased focus on interactive use of the climate budget could help Trondheim municipality achieve balance in the management control system and lead the organization in a more sustainable direction. In conclusion, the climate budget was an important management tool in the municipality and our findings indicated that the climate budget will remain a “lever” in Trondheim municipality's work with the sustainability strategi.