Skjønnsutøvelse i nedskrivingstesten av goodwill etter IFRS
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2780540Utgivelsesdato
2021Metadata
Vis full innførselSamlinger
- NTNU Handelshøyskolen [1718]
Sammendrag
Regnskapsmessig behandling av goodwill viser seg som et utfordrende område for både regnskapsprodusenter, standardsettere, primære og sekundære brukere av regnskapet. Tema er omdiskutert, og har fått større oppmerksomhet som følge av at oppkjøp og virksomhetssammenslutninger har fått en sterkere posisjon i den globale økonomien.
Utfordringen knyttet til goodwill-verdien er at den er vanskelig å identifisere og vurdere etter at den er innregnet. Regnskapsposten testes årlig for verdifall etter IAS 36, en prosess preget av mange skjønnsmessige vurderinger som følge av IFRS sin prinsippbaserte orientering. Formålet med denne utredningen er å undersøke hvordan skjønnsutøvelse påvirker nedskrivingstesten av goodwill i norske børsnoterte foretak. Dette for å søke en bedre forståelse og danne innsikt i hvordan skjønnet utøves, hvilke mekanismer som påvirker vurderingene, og hvordan noteinformasjonen gjenspeiler de skjønnsmessige vurderingene som er lagt til grunn.
Studiens metode er basert på en fenomenologisk tilnærming. Vi ønsker å studere individets egne erfaringer og forståelse, samt interaksjoner med andre, som påvirker skjønnet i verdi-testingen av goodwill. Vi har brukt en kvalitativ strategi for datainnhenting. Det ble gjennomført intervju av 12 informanter, blant et utvalg bestående av revisorer, børsnoterte foretak, Finanstilsynet, en investor, og en fagperson.
Hovedfunn i studien er at skjønnet blir lett utsatt for optimistisk bias. Regnskapsprodusentenes syn er sterkt farget av troen på egen virksomhet, og insentiveffektene kan påvirke dette ytterligere. Skjønnet i nedskrivingtesten finner vi som ganske fritt, med en del valgmuligheter og fleksibilitet. Til tross for usikkerheten som hefter ved dette, viser funn at bruk av skjønn er viktig for relevansen til regnskapet, og revisjon og regulering skal bidra til å opprettholde påliteligheten til estimatene. Samtidig er det er utfordrende for revisorer og Finanstilsynet å vurdere et skjønn, som følge av informasjonsasymmetri. Informanter vektlegger at et stort omfang av skjønn i nedskrivingstesten av goodwill fordrer åpenhet hos produsentene, og at usikkerheten bør oppveies ved å gi god informasjon i noter. Imidlertid tyder funn i studien på at informasjonskvaliteten i notene er variable, og i mange tilfeller er det lite detaljert og lite informativt det som opplyses. The accounting treatment of goodwill has proven to be a challenging area among accounting producers, standard-setting bodies, and primary and secondary users of the financial statement. The theme is well debated and have received much attention due to mergers and acquisitions gaining a strong position in the global economy.
The accounting challenges pertaining to the goodwill-value is that after the value has been recognized it is hard to identify and verify. The accounting item is tested annually for impairment, which consists of many discretionary assessments due to IFRS’s principles-based orientation. The purpose of this thesis is to study how the discretion affect the impairment test of goodwill among Norwegian listed companies. Furthermore, the aim of this study is to give a better understanding and to obtain an overview of how the discretion is exercised, which mechanism affect the assessments, and how the disclosures reflects those discretionary assessments that have been used.
The study¬¬’s method is based on a phenomenological approach. Here, we want to study individuals’ experiences and understandings, as well as interactions with other individuals, which affect the discretionary assessments in the impairment test of goodwill. We have used a qualitative strategy for data collection, where 12 interviews have been conducted, among a selection of auditors, listed companies, The Norwegian Financial Supervisory Authority, an investor, and an expert in IFRS.
Our main finding is that the discretion is easily exposed to optimistic bias. The accounting producers’ view is strongly colored by the belief of his own business. Interestingly, we found that the incentive-effect can affect this further. Our findings suggest that discretion in the impairment test is considered as quite freely, with room for choices and flexibility. We acknowledge that the use of discretion is important to the relevance of the accounting, and the auditors and government shall help maintain the reliability in the estimates. Simultaneously, it is challenging for the control authorities to assess the discretion, because of asymmetric information. Interviewees claims that the discretionary impairment-tests requires that the producers to be transparent, and provide useful information in the disclosures, to balance the uncertainty. However, our findings in this study indicates that the quality of the information in the disclosures are variable, and in many cases the information is scarce and uninformative.