Virksomhetsinnrettet risikovurdering i bank - En casestudie av SpareBank 1 SMN

Abstract

Banker har vært utsatt for kritikk fra myndighetene angående mangler i etterlevelsen av den nye hvitvaskingsloven (Erdal, 2019). Nytt av loven fra 2018 var at alle rapporteringspliktige skal utvikle en virksomhetsinnrettet risikovurdering. En virksomhetsinnrettet risikovurdering skal danne grunnlaget for hvilke rutiner og prosesser som etableres i foretaket, og på denne måten fungere som et overordnet styrings- og strategidokument for antihvitvaskingsarbeidet. Denne masteravhandlingen er en kvalitativ casestudie av SpareBank 1 SMN og som søker å finne ut hvordan denne implementeringen har foregått i banken. Vår problemstilling er som følger: Hvordan har banken utviklet og implementert en virksomhetsinnrettet risikovurdering for å bekjempe hvitvasking?

For å kunne svare på problemstillingen har det blitt foretatt kvalitative dybdeintervjuer med fem ansatte i SpareBank 1 SMN, samt to intervjuer med sentrale personer i Finanstilsynet og Enheten for Finansiell Etterretning (EFE) i Økokrim. Problemstillingen er drøftet i lys av to relevante rammeverk; Simons (1995) Levers of Control og Ferreira og Otley (2009) sitt prestasjonsstyringssystem. Det har også blitt anvendt prinsipal-agentteori med tanke på myndighetens rolle i antihvitvaskingsarbeidet for banken.

Vi finner at SpareBank 1 SMN har som mål å bidra til at samfunnet, kundene og konsernet ikke taper penger på grunn av hvitvasking, og at bankens rapportering av mistenkelige transaksjoner til Økokrim er et viktig tiltak i kampen mot hvitvasking. Det fremkommer fra vår studie at antihvitvaskingsarbeidet (AML-arbeidet) og kravet om å rapportere mistenkelige transaksjoner til Økokrim gjøres som en kombinasjon av egeninteresse og frykt for å motta sanksjoner fra Finanstilsynet, og at på denne måten påvirkes SpareBank 1 SMN sitt AML-arbeid intern av eksterne faktorer.

Våre funn indikerer at ledelsen i banken overfokuserer på det diagnostiske system og grensesystemet i AML-arbeidet. Det kan virke som det er en ubalanse i bruken av de ulike styringssystemene og at dette kan være grunnen til at Sparebank 1 SMN ikke har klart å operasjonalisere den virksomhetsinnrettede risikovurderingen, og at denne ikke danner grunnlaget for rutinene i foretaket. Våre funn viser at antihvitvaskingsmedarbeiderne ikke har full kontroll på den iboende risikovurderingen for SpareBank 1 SMN, og at den har lite å si i deres daglige arbeid.

Banks have received criticism from the government regarding shortcomings with compliance of the new Anti-Money Laundering Act (Erdal, 2019). The new law from 2018 states that all obligated entities must develop a business-specific risk assessment. A business-specific risk assessment shall form the basis for the routines and processes established in the bank and be used as an overall management and strategy document for the anti-money laundering work. This master's dissertation is a qualitative case study of SpareBank 1 SMN and seeks to find out how the implementation of the risk assessment has been done in the bank. Our research problem is as follows: How has the bank developed and implemented a business-specific risk assessment to combat money laundering?

To be able to answer this question, in-depth qualitative interviews have been conducted with five employees in SpareBank 1 SMN, as well as two interviews with key people in Finanstilsynet and the Unit of Financial Intelligence (EFE) in Økokrim. We have chosen to apply the analytical framework Levers of Control by Simons (1995) and Ferreira and Otley (2009)'s performance management system to answer the question. Principal agent theory has also been applied regarding the authority's role in the anti- money laundering work for the bank.

We find that SpareBank 1 SMN aims to help the society, their customers and themselves to not lose money due to money laundering, and that the bank's reporting of suspicious transactions to Økokrim is an important step to combat money laundering. Our study shows that the anti-money laundering work and the requirement to report suspicious transactions to Økokrim are done as a combination of self-interest and fear of receiving sanctions from Finanstilsynet. SpareBank 1 SMN's internal anti-money laundering work is therefore affected by external factors to a great extent.

Our findings indicate that the bank's management prioritizes the diagnostic system and the border system in their AML work. It looks like there is an imbalance in the use of the various management systems and this may be the reason why Sparebank 1 SMN has not been able to operationalize the business-specific risk assessment. Our findings show that the bank's anti-money laundering employees do not have knowledge of the business-specific risk assessment and that their daily work is not affected by it.