Interorganisatorisk kunnskapsdeling i klynger

Abstract

Utvikling av kunnskap og evnen til å lære er kritiske faktorer for konkurransedyktigheten til bedrifter og regioner. Over de siste tiårene har klynger utviklet seg til å bli et utbredt verktøy for å fasilitere kunnskapsdeling, og i dag finnes det formelle klynger over hele verden. Denne masteroppgaven utforsker kunnskapsdeling i klynger. Følgende problemstilling er belyst:

Hvordan fasiliterer klynger kunnskapsdeling?

For å etablere et grunnlag for besvarelse av problemstilling har tre forskningsspørsmål blitt utviklet. Det første forskningsspørsmålet utforsker hvordan Tequity Cluster passer inn i klyngebegrepet. Det andre avdekker hvordan klynger stimulerer til kunnskapsdeling, før forskningsspørsmål tre undersøker hvordan ulike dimensjoner av nærhet påvirker kunnskapsdeling i klynger. Problemstilling og forskningsspørsmål besvares gjennom en kvalitativ casestudie av klyngen Tequity Cluster. Datagrunnlaget for oppgaven består av ti dybdeintervjuer og to fokuserte intervjuer med medlemsbedrifter og ledelsen i klyngen, i tillegg til én observasjon av et digitalt seminar. Innsamlet data analyseres i lys av et teoretisk rammeverk bestående av relevant litteratur.

Studien viser at mangelen på omforente definisjoner av klynger og økosystemer, medfører at definering av Tequity Cluster er utfordrende. Som et svar på denne usikkerheten, presenteres og defineres et nytt begrep i form av entreprenørklynger. En hybridversjon av klynge og entreprenørøkosystem, som virker beskrivende for Tequity Cluster. Videre viser studien at klyngen fasiliterer kunnskapsdeling indirekte og direkte. Direkte ved å avholde møteplasser for medlemsbedriftene i form av: (1) aktiviteter for alle medlemmene, (2) aktiviteter for spesialiserte inndelinger og (3) aktiviteter mot vekstbedrifter, og indirekte i form av tillitsfremmende tiltak. Funnene viser at tillit er en nøkkelfaktor for kunnskapsdeling i klynger. Videre kommer det frem at ulike dimensjoner av nærhet påvirker kunnskapsdeling. Geografisk nærhet stimulerer til sosial nærhet og kunnskapsdeling. Sosial nærhet fremmer kunnskapsdeling, blant annet gjennom økt mobilitet av ansatte internt i klyngen. Kognitiv nærhet er en forutsetning for kunnskapsdeling, ettersom det medfører at aktørene forstår hverandre. Studien indikerer at klyngen sine positive effekter på sosial nærhet og tillit medfører at medlemsbedrifter foretrekker å dele kunnskap med andre medlemsbedrifter, noe som fremmer kunnskapsdeling mellom medlemmene også utenfor klyngen.

Knowledge creation and the capability to learn is critical to the competitive advantage of businesses and regions. Over the last decades, clusters have evolved to be a widespread tool to facilitate knowledge sharing, and today formal clusters can be observed all over the world. This master thesis explores knowledge sharing in clusters. Our main research question is:

How do clusters facilitate knowledge sharing?

In order to answer the main research question, three research questions have been developed. The first research question explores how Tequity Cluster fits into the cluster concept, and whether Tequity Cluster can be categorized as a cluster. The second research question explores how Tequity Cluster causes knowledge sharing, before the third research question explores how different dimensions of proximity affects knowledge sharing in the cluster. The research questions are answered on the basis of a qualitative case study of the cluster Tequity Cluster. The study is based on ten in-depth interviews and two focused interviews with members and the management of the cluster, in addition to one observation of a digital seminar. Collected data is then analyzed using the theoretical framework consisting of relevant literature.

Our findings show that the lack of consensus over a definition of clusters and ecosystems leads to defining Tequity Cluster being a difficult task. In response to this uncertainty, a new concept is introduced and defined in the form of entrepreneurial clusters. A hybrid version of cluster and entrepreneurial ecosystem, which seems descriptive of Tequity Cluster. Furthermore, the study shows that the cluster facilitates knowledge sharing indirectly and directly. Directly by holding meeting places for the member companies in the form of: (1) activities for all members, (2) activities for specialized divisions and (3) activities for growth companies, as well as indirectly in the form of trust-promoting measures. The findings show that trust is a key factor for knowledge sharing in clusters. Furthermore, it appears that different dimensions of proximity affect knowledge sharing. Geographical proximity stimulates social proximity and knowledge sharing. Social proximity promotes knowledge sharing, among other things through increased mobility of employees within the cluster. Cognitive proximity is a prerequisite for knowledge sharing, as it means that the actors understand each other. The study indicates that the cluster's positive effects on social proximity and trust results in the members preferring to share knowledge with other members of the cluster, which promotes knowledge sharing among the members outside the cluster as well.